Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged tid

Rss Feed Group items tagged

Rune Mathisen

Kikora - 5 views

  •  
    Kikoras unike tilbakemeldingsfunksjon gir elevene fortløpende tilbakemeldinger underveis i alle utregninger - uavhengig av hvilken fremgangsmåte de velger. Gjennom Kikoras avanserte rapportverktøy får læreren oppdaterte rapporter som viser elevenes progresjon. Mindre tid til kontroll, retting og dokumentasjon gir læreren mer tid til læringsfremmende arbeid. Kikora har over 3000 nivådifferensierte oppgaver, skrevet for norsk læreplan. Oppgavene dekker de fleste av læreplanmålene for hele ungdomstrinnet og første trinn på videregående skole (1T, 1P og 1YP).
  •  
    Ser fint ut, men kr 30000 i året for en ungdomsskole med 160 elever er nokså heftig...
Guttorm H

Tid for rollebyte - bt.no - 3 views

  • Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar. OECD burde lytte til dei.
  • dei dyktigaste lærarane er meir fleksible i undervisninga og opptekne av eleven sitt behov. Dei brukar mindre tid på detaljerte planer, og skapar miljø der det er lov å prøve og feile. Sjølv konservative britar har tatt eit oppgjer med tjue års detaljstyring, og vil ha meir sjølvstendige lærarar.
  • For å oppnå resultat treng ein heilt andre slags mål. Det nyttar ikkje å bestemme seg for å bli nummer 1 i serien eller få 6 på eksamen, dersom du ikkje anar korleis du skal kome dit.
  • ...3 more annotations...
  • For det første brydde dei seg om elevane.
  • For det andre underviste dei beste lærarane så klart at alle forsto, men så engasjerande at ingen kunne slappe av.
  • TREDJE fellestrekket er grunnen til at eg trur OECDs råd er feil: Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar, eller kva andre venta av oss. Tvert imot. Dei var overberande med planer og pensum, og mest opptekne av å få oss til å tenkje sjølvstendig, kritisk, kreativt og klokt.
Siv Marit Ersdal

Etter terroren - før fortsettelsen : Ny Tid - 0 views

  •  
    Dag Herbjørnsrud ansv. redaktør i Ny Tid skriver en omfattende og oversiktelig artikkel. Trekker mange linjer til ting som har skjedd før.
Inger Grøndal

Deler og deltar - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

  • Men tilsammen har vi tid
    • Inger Grøndal
       
      Vanligvis er innvendingen at sosiale medier tar tid. Godt med et argument for det motsatte! Man sparer tid fordi man ikke trenger å søke rundt.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Rune Mathisen

PC til alle og NDLA - Norsk Lektorlag - 0 views

  • Resultatene til elevene har ikke blitt bedre. I tillegg er det brukt mye penger på kursing av lærerne og til innkjøp av datalisenser og produksjon av læremidler.
  • Ser vi på læremidlene som er tilgjengelig på Internett for elever i videregående skole, er det slående hvor lite kreativt og interaktivt det er.
  • Aktiv lesing ved understreking, margkommentarer og notater i teksten er ikke mulig. Norske skoleelever trenger å lese lengre sammenhengende tekster for å få god forståelse av fagstoffet. Fragmenterte nettekster hindrer oversikt, og det er noe som vil gå utover de elevene som er faglig svake i utgangspunktet.
  • ...3 more annotations...
  • Elevenes digitale kompetanse er jevnt over svak.
  • Enden på visa blir at de lærer seg minimumsvarianter slik at de kan levere besvarelsene sine på data.
  • Sosiale medier, spill og chatting stjeler tid fra både elever og lærere. Lærerne bruker unødvendig tid på å sjekke, kjefte og be elevene om å gjøre det de egentlig skal gjøre.
Siv Marit Ersdal

En fjern, liten verden - Universitetet i Agder - 2 views

  •  
    En artikkel om en studie som er gjort på  hvordan elever søker etter informasjon. Elevene leter etter Svaret, og de jobber effektiv. En kritisk vurdering av kildene har de ikke tid til.
Siv Marit Ersdal

naturfagsenteret.no: Elevprodukt - 1 views

  •  
    Elevproduktet er et prosjekt som ble avsluttet i 2009. Grunnlaget og pedagogikken er aktuell Om digital kompetanse og informasjonkompetanse i naturfag. Sonja Mork har skrevet boka: Språk og digitale verktøy i naturfag. Den anbefales!
Rune Mathisen

In Math You Have to Remember... - 5 views

  • It's not that people cannot think mathematically. It's that they have enormous trouble doing it in a de-contextualized, abstract setting.
  • absent any clear evidence as to how best to proceed, the majority of teachers quite understandably default to more or less the same teaching methods that they themselves experienced. Overwhelmingly that is the traditional method, though the fact that no one has been able to make this approach work (for the majority of students) in three-thousand years does make some wonder if there is a better way.
  • the majority of claims made about the efficacy of various pedagogies are based on nothing more than an extrapolation from personal experience (of the teacher, not the student)
  • ...4 more annotations...
  • In the nineteenth century and for much of the twentieth, most industrial workers did work silently on their own, in large open offices or on production lines, under the supervision of a manager. Schools, which have always been designed to prepare children for life as adults, were structured similarly. An important life lesson was to be able to follow rules and think inside the box. But today's world is very different - at least for those of us living in highly developed societies. Companies long ago adopted new, more collaborative ways of working, where creative problem solving is the key to success - the ones that did not went out of business - but by and large the schools have not yet realized they need to change and start to operate in a similar fashion.
  • I ask you, which is the more important information: the score on a standardized, written test taken at the end of an educational episode, or the effect that educational episode had on the individual concerned?
  • teaching math in the progressive way requires teachers with more mathematical knowledge than does the traditional approach (where a teacher with a weaker background can simply follow the textbook - which incidentally is why American math textbooks are so thick)
  • First, the students were completely untracked, with everyone taking algebra as their first course, not just the higher attaining students. Second, instead of teaching a series of methods, such as factoring polynomials or solving inequalities, the school organized the curriculum around larger themes, such as "What is a linear function?" The students learned to make use of different kinds of representation, words, diagrams, tables symbols, objects, and graphs. They worked together in mixed ability groups, with higher attainers collaborating with lower performers, and they were expected and encouraged to explain their work to one another.
  •  
    The US ranks much worse than most of our economic competitors in the mathematics performance of high school students. Many attempts have been made to improve this dismal performance, but none have worked. To my mind (and I am by no means alone in thinking this), the reason is clear. Those attempts have all focused on improving basic math skills. In contrast, the emphasis should be elsewhere.
  •  
    Jeg skulle gjerne ha gjort mye flere prosjekter/utforsking/åpne oppgaver osv. Men jeg er redd for eksamen. Dessuten - mange lærere tør ikke å innrømme at de knytter seg opp til boka- jeg må ha mye mer støtte fra en bok før jeg har TID (og peil) til å sette i gang)
Guttorm H

Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans - 5 views

  • Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans
  • Hva fremmer læring Organisatoriske grep Relasjon lærer elev Kontaktlærer Samspill faglærere Kompetanseutvikling, fagdidaktikk Evne til å lede klasse Klasseledelse ( rettferdig, tydelig, autoritet, stabile rammer, metodefrihet) Styrke pedagogisk ledelse – oppfølging av den enkelte lærer Observasjon, pedagogisk ledelse Fremstå med entydig pedagogisk ledelsesfilosofi og praksis
  • Hva som lykke - Del og bruk Viktig å dele ideer om hva som fungerer Viktig å dele undervisningsplaner Viktig å dele spørsmål man har Viktig å dele suksesser Viktig å dele det som ikke fungerer
  • ...2 more annotations...
  • En ikt skole har: God infrastruktur – trådløst nettverk som virker over alt Fagdager Prosjektor med høytalere i alle rom IKT support som virker – raskt Pedagoger som deler sine funn med andre Pedagoger som tenker på web 2.0 i undervisningen, unngår pc som notatverktøy alene Ledere som legger til rette for slik bruk og som er gode på dette selv.
  • Strukturert og planlagt Introduksjon, forelesning – veiledning Oppgaver – strukturert på tid og innhold Stikkprøver og beskjeder underveis Fremføringer Avslutning av fagdag – hvordan gikk dette – lekser arbeid videre
  •  
    Presentasjon fra Ann Michaelsen om korleis ein brukar IKT i læring
Anne Cathrine Gotaas

Tidstyvene Fafo-rapport 2009:23 - 2 views

  •  
    Tidstyver er aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. For lærere vil tidstyver være aktiviteter som tar tiden bort fra arbeid som i større grad kunne ha bidratt til elevenes læring.
Rune Mathisen

Lesesenteret - Hvorfor leser vi dårligere på skjerm? - 1 views

  • Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet.
  • Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen
  • Boka har en fysisk substans som gir en annen ro.
  • ...3 more annotations...
  • Læring krever tid og mental anstrengelse
  • Vi unngår navigasjonen og de små momentene vi ikke tenker over, men som i underbevisstheten tar kraft fra lesingen.
  • Da mister teksten en fysisk dimensjon, den fysiske håndgripeligheten som boka har, og leseren mister følelsen av helhet.
Rune Mathisen

margunnmossige - Trenger vi læreboka? - 3 views

  • hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
  • det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • ...4 more annotations...
  • det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
  • Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
  • Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
  • Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Rune Mathisen

Opening Up Education - Table of Contents - The MIT Press - 2 views

  •  
    The Collective Advancement of Education through Open Technology, Open Content, and Open Knowledge
Siv Marit Ersdal

Skolan i en digital tid - 0 views

  •  
    Förbjud inte eleverna att vara på internet. Hjälp dem istället att använda informationen på nätet för att skapa djupare kunskap. Det som måste till är en pedagogisk grundsyn och metoder som hjälper eleverna att gå på djupet för att omvandla informationsflödet till aktiv kunskap.
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  •  
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
1 - 20 of 25 Next ›
Showing 20 items per page