Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged den

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Rune Mathisen

LÆRNOTO: Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

larnoto.typepad.com/...noen-kritiske-bemerkninge.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati
  • Jeg tror dette kan bidra til en svekkelse av våre barns skapende fantasi og til en mekanisering av tenkningen.
  • I denne læringsprosessen tror jeg boka fremdeles har noen fortrinn. Den rydder et rom for ro og ettertenksomhet, den overvelder ikke våre sanser, overbelaster ikke våre sinn. Vi kan selv styre lesefart og lesemengde, vi kan stanse, bla tilbake, streke under og bli sittende og fundere over det vi nettopp leste.
  • ...1 more annotation...
  • der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid
Rune Mathisen

margunnmossige - Trenger vi læreboka? - 3 views

margunnmossige.wikispaces.com/Trenger+vi+l%C3%A6reboka%3F

eksamensoppgave skole ikt digitale læremidler kritikk

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
  • det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • ...4 more annotations...
  • det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
  • Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
  • Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
  • Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Rune Mathisen

Artikkel: Motivasjon - Selvakseptering - Selvrealisering - 2 views

studorg.uv.uio.no/...05_04_02.html

eksamensoppgave skole motivasjon

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • Det er prosessen som er viktig, og den må være elevstyrt. Det finnes ikke noen andre resultater enn de som den enkelte eleven selv produserer. Motivasjonen ligger i det at eleven oppdager muligheten for selvformasjon i det presenterte stoffet. Det er lærerens oppgave å gjøre denne muligheten synlig.
  • Rune Mathisen on 18 Apr 10
     
    "Jürgen Spremann reflekterer i denne artikkelen rundt motivasjonsproblemet. Lærings-situasjonen blir motiverende når elevene føler mestringsopplevelser. Viktig for motivasjonen er også at læringsprosessen er elevstyrt, og læreren må presentere stoffet dualistisk for å fremkalle engasjement."
dmvs biblioteket

Skolverket - PIM - Fördjupa din praktiska IT- och mediekompetens - 2 views

www.pim.skolverket.se/...b

tankekart freemind kurs struktur informasjonskompetanse pim

shared by dmvs biblioteket on 13 May 10 - Cached
  • dmvs biblioteket on 13 May 10
     
    Kursopplegg rundt tankekartverktøyet freemind, men den pedagogiske begrunnelsen er god og gjelder alle typer tankekart.
Monika Solvig

Delte meninger - delekulturen forandrer samfunnet - 5 views

deltemeninger.no/...2807_vil-du-laste-ned-web-2-0

web2.0 delekultur NLA

shared by Monika Solvig on 21 Sep 11 - No Cached
  • Facebook og Nettby
  • nettgenerasjonen
  • Mange av dem lever i økende grad et liv på nettet som er tilgjengelig for allmennheten – på en helt annet måte enn den voksne generasjonen.
  • ...11 more annotations...
  • Internett ble utviklet allerede på 1960-tallet, men det var først med lanseringen av World Wide Web i 1993 at Internett ble et massefenomen.
  • Begrepet Web 2.0 illustrerer derimot at brukerne står i sentrum
  • profesjonelle innholdsleverandører
  • Men med enkle bloggverktøy ble det mulig for alle å publisere på nettet.
  • Et viktig prinsipp ved wikier er at alle involverte, når som helst, kan redigere sidene og innholdet
  • Dette har bidratt til store diskusjoner om piratkopiering og opphavsrett.
  • Nettsamfunnene er sosiale møtesteder.
  • Dette er endringer som vil få betydning for hvordan vi lærer, arbeider, holder kontakt med andre og deltar politisk.
  • Det foregår også raske endringer i de sosiale nettstedene. Brukerne av et nettsamfunn flytter seg raskt til et annet dersom de opplever at en ny tjeneste er bedre, eller nettverket flytter over på en ny plattform.
  • Noe sier Silje at lærerne kanskje ikke er den gruppen det er enklest å endre.
  • Dessuten er det motiverende å skrive sammen med andre, bli korrigert og kunne supplere teksten med aktuelle filmklipp eller bilder.
John Eivind Storvik

Slik skal de skape bedre elever - DN.no - 0 views

www.dn.no/article1725262.ece

barn aktiviteter

shared by John Eivind Storvik on 22 Aug 09 - Cached
  • John Eivind Storvik on 22 Aug 09
     
    Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak.
Guttorm H

Norsk Lovtidend FOR-2009-07-01-964 Endr. i forskrift til opplæringslova. - 0 views

www.lovdata.no/...sf-20090701-0964.html

k06 l06 kunnskapsløftet læring

shared by Guttorm H on 11 Aug 09 - Cached
  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa
  •   Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
  • skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har
  • ...9 more annotations...
  • skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn
  • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
  • Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
  • Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.
  • minst ein gong kvart halvår rett ti
  • elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei
  • Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling,
  • I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
  • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt,
  • Guttorm H on 11 Aug 09
     
    Om endringane i opplæringslova
eoeuoeu oepup

forskning.no > En av tre lærere vurderer å slutte - 0 views

www.forskning.no/...print

forskning.no slutte lærere artikkel

shared by eoeuoeu oepup on 11 Jul 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 11 Jul 09
     
    tross for høy trivsel tenker 33 prosent av lærerne på å slutte i jobben, ifølge ferske forskningsresultater. Den viktigste årsaken er stress og utbrenthet.
eoeuoeu oepup

forskning.no > Ekte mannfolk leser ikke - 0 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 17 Jun 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 17 Jun 09
     
    - De snakker om endringene i arbeidsmarkedet, hvor tradisjonelle mannsyrker som ikke krever særlig mye utdanning er borte. De mener derfor at det må bli normen at alle barn fullfører videregående utdanning og helst går videre til høyere utdanning. - Deres løsning på problemene ligger i å øke ambisjonene til den enkelte elev, sier Walkerdine. Ambisjoner (aspirations) blir presentert som nøkkelen til å endre forholdet til skolegang i arbeiderklassefamilier. - Denne ideen, at det bare mangler en enkelt egenskap, er fullstendig overforenklet, mente professoren, og pekte på det gamle industristedet hun har forsket på som eksempel. - Dette samfunnet har levd av tung jern- og stålindustri siden 1700-tallet. I løpet av disse hundreårene har det utviklet seg et samfunnsfellesskap som baserer seg på familie, solidaritet, et hardt liv, stolthet, sterk fagforening og en klar følelse av klassekamp, kollektivisme og støtte i lokalsamfunnet. - I denne settingen gir ikke ambisjoner særlig mening. Ambisjoner er individuelt, noe som gjør at du ønsker å gjøre det bedre enn andre, mens hele poenget i disse samfunnene er at man hjelper hverandre, påpeker Walkerdine. Myndighetene kan ikke gå inn i disse samfunnene og forvente å finne, eller skape, ambisjoner i forhold til utdanning, mener Walkerdine.
Siv Marit Ersdal

Viktig samspillet mellom lærer og bibliotekar - 0 views

www.bokogbibliotek.no/index.php

skolebibliotek informasjonskompetanse grunnskolen

shared by Siv Marit Ersdal on 27 May 09 - Cached
  • Siv Marit Ersdal on 27 May 09
     
    Åsne Hestnes : Et nært samarbeid mellom lærer og bibliotekar, er den beste oppskriften for å styrke elevenes informasjonskompetanse.
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

deltemeninger.no/...ud-mot-sosiale-medier-i-skolen

ikt-i-læring ikt-ped web2.0

shared by Guttorm H on 26 May 09 - Cached
  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Guttorm H on 26 May 09
     
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

www.utdanningsforbundet.no/...BS_01-09-Broyn.pdf

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - No Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Guttorm H

Kasparia - matematikk for barnetrinnet - 0 views

www.gyldendal.no/kasparia

Tips Læringsressurs edugames grep didaktikk skole

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Velkommen til Kasparia! Kasparia er et Bok Nett-læremiddel for matematikk på 5, 6 og 7 trinn. En magisk verden er rammen rundt et omfattende nettsted med spill, øvelser og tester.Til hvert kapittel hører en fortelling om den foreldre
eoeuoeu oepup

Linguee - Das Web als Wörterbuch - deutsch/englisch - 0 views

www.linguee.de

shared by eoeuoeu oepup on 26 Jun 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 26 Jun 09
     
    Linguee verwendet man wie eine Suchmaschine. Man sucht nach einem Wort oder einer Phrase und findet Satzpaare, die das Wort oder die Phrase exakt oder in ähnlicher Form enthalten. Falls die Suche nicht erfolgreich ist, hilft es meist, die Suchphrase zu vereinfachen und erneut zu suchen. Das Suchergebnis wird übersichtlich nach Vokabeln gruppiert und nach Häufigkeit sortiert. Durch Klick auf den Knopf "Beispiele +" werden mehr Beispielsätze angezeigt.
Monika Solvig

- En god lærer? Det er Kirsti, det! - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no - 2 views

www.aftenposten.no/...article3357307.ece

den gode læreren lærer skole

shared by Monika Solvig on 04 Nov 09 - Cached
  • Karakternivået til 130000 elever ved 500 ungdomsskoler som er blitt undervist av 14000 lærere.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 04 Nov 09
       
      Sjekk ut, kan noe brukes til min masteroppgave?
  • –Det er lærerens undervisning som er den viktigste faktor til gode prestasjoner, sier Anders Bakken.
Rune Mathisen

Podcasthandboka - 2 views

norgesuniversitetet.no/podcastboka

podcast skole undervisning

shared by Rune Mathisen on 16 Apr 11 - No Cached
  • Rune Mathisen on 16 Apr 11
     
    Boka retter seg først og fremst mot alle som arbeider i høyere utdanning og som har behov for kunnskap om opptak og podcast av forelesninger og andre digitale læringsressurser. Handboka er skrevet med tanke på at alle uten spesiell teknisk innsikt kan ha nytte av den. Det er f.eks.: Forelesere, studiekonsulenter, bibliotekarer, beslutningstakere på ulike nivå og andre som er interessert.
Rune Mathisen

Därför är finska skolan så framgångsrik - DN.SE - 0 views

www.dn.se/...-finska-skolan-sa-framgangsrik

skole utdanning Finland

shared by Rune Mathisen on 10 Apr 11 - No Cached
  • Det läggs stor vikt vid att eleverna ska förstå sin styrka respektive svaghet i de olika ämnena och utveckla en realistisk bild av sin förmåga
  • man byggt ut och breddat yrkesutbildningen till att omfatta ett utbud med attraktiva utbildningar som gör att hälften av ungdomarna vid 15 års ålder väljer en praktisk utbildning.
  • till det teoretiska gymnasiet kommer elever som verkligen vill studera teoretiska ämnen
  • ...5 more annotations...
  • Det är viktigt att observera att det klart satsas på språk och matematik, det vill säga ämnen som är intellektuella verktyg.
  • Men i botten finns ett krav på att eleverna ska arbeta.
  • Finland kombinerar stöd åt svaga elever och urval för duktigare elever med en tredje vinnande faktor, nämligen utmärkta lärare.
  • En avgörande skillnad mellan den finländska lärarutbildningen och den svenska är alltså vilka personer som lockas till utbildningen.
  • läsningens betydelse
birgithe schumann-olsen

PISA-undersøkelse om digital lesing - regjeringen.no - 0 views

www.regjeringen.no/...sokelse-om-digital-lesing.html

PISA Digital kompetanse Lesekompetanse

shared by birgithe schumann-olsen on 29 Jun 11 - No Cached
  • birgithe schumann-olsen on 29 Jun 11
     
    For første gang deltar norske elever i den digitale leseprøven i PISA. Norske 15-åringer ligger på gjennomsnittet i denne. - Vi må bli bedre på å integrere digitale ferdigheter i undervisningen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en kommentar til resultatene.
Rune Mathisen

Spectatus - 0 views

aqurate.kingston.ac.uk/spectatus

qti software java opensource digitale tester

shared by Rune Mathisen on 29 May 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 29 May 10
     
    Spectatus is a QTI 2.1 test authoring tool, intended to have an aesthetically pleasing, simple interface that uses common UI paradigms such as drag and drop. Questions can be dropped into the application from the user's file system, individually or in batches, as well as brought in from a Minibix repository. The application will interface with Mathqurate (if installed) for question editing, although it will accept any valid QTI 2.1 questions from any authoring tool. If required, the application will add test post-processing code to the QTI generated, providing feedback to the student with total marks overall and per section.
  • Rune Mathisen on 29 May 10
     
    Har ikke fått den til å virke på OS X 10.6.3.
‹ Previous 21 - 40 of 60 Next ›
Showing 20▼ items per page