Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged lærere

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Jan-Arve Overland

Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur - 0 views

www.dagbladet.no/...530796.html

læring etterutdanning

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
    • Jan-Arve Overland
      Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
       
      Denne artikkelen bekrefter strategien i bfk
  • Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.
  • ...1 more annotation...
  • Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.
  • Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
     
    Kronikk om etter - og videreutdanning
Rune Mathisen

The Innovative Educator: Think you're a Digital Immigrant? Get Over It! - 4 views

theinnovativeeducator.blogspot.com/...igital-immigrant-get-over.html

skole ikt i læring personlig læringsnettverk ikt pln

shared by Rune Mathisen on 10 Sep 10 - No Cached
  • We have learned to become helpless; most likely by playing the traditional game of ‘school’
  • For me ‘Learned Helplessness’ is the attitude that many of the self-described ‘digital immigrants’ adopt. It still surprises me to this day when I hear teachers bleat out with a certain sort of pride that they are a ‘digital immigrant’. To me they are saying that they have learned to be helpless, and they are proud of that.
  • educators must take ownership of their learning rather than waiting for/relying on others to provide it
  • ...2 more annotations...
  • Teachers do not need to be technology experts to allow students to use it to retrieve information, collaborate, create, and communicate.
  • Those stuck in the past... those who are not developing their own personal learning networks... those not taking ownership for their learning... are doing a great disservice to our students and themselves.
  • Rune Mathisen on 10 Sep 10
     
    Er mange lærere innlært hjelpeløse? Kan de avvise bruk av IKT i klasserommet fordi de ikke har fått opplæring i bruk? Nei hevdes det her, lærere må ta ansvar for og eierskap over egen læring.
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached
  • Guttorm H on 17 Mar 10
     
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

deltemeninger.no/...ud-mot-sosiale-medier-i-skolen

ikt-i-læring ikt-ped web2.0

shared by Guttorm H on 26 May 09 - Cached
  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Guttorm H on 26 May 09
     
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
eoeuoeu oepup

forskning.no > Norske lærere mest fornøyde - 0 views

www.forskning.no/...print

ntb

shared by eoeuoeu oepup on 17 Jun 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 17 Jun 09
     
    Oslo (NTB): Norske lærere er de mest fornøyde i hele OECD-området, viser en ny internasjonal undersøkelse.
Guttorm H

Lansering av Monitor 2012: Elever skal synes - 2 views

www.slideshare.net/...monitor-2012-elever-skal-synes

ikt-ped NDLA ikt-i-læring

shared by Guttorm H on 13 Dec 12 - No Cached
  • Guttorm H on 13 Dec 12
     
    "Lærere må være villige til å la seg utfordre utenfor egen komfortsone.​Det er grunn til å ha en kritisk tilnærming ved vurdering av hvilke teknologier en velger å bruke"
eoeuoeu oepup

forskning.no > - La lærere være lærere! - 2 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 30 May 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 30 May 10
     
    Hagfors bruker også naturen mye. En seinsommerdag skulle elevene ut og lage vafler på bål, for å oppleve bokstaven V. Hagfors hadde laget en liten "butikk" hvor hver vaffel kostet ti bær. (Foto: Therese Hagfors) - Elevene plukket bærene og tredde dem på strå. Etter en stund fant de ut at de kunne sette inn et umodent tyttebær for hvert tiende blåbær, for å skille tiergruppene fra hverandre. Det ble nok bær til tre hele tiergrupper, og noen få til. - Dette får vi tre vafler for, sa barna. - Kanskje fire, hvis du er snill, la de håpefullt til, forteller Hagfors.
eoeuoeu oepup

VG Nett| Dine Penger : 500.000 går glipp av superrente - 3 views

www.vg.no/...artikkel.php

shared by eoeuoeu oepup on 06 Jun 10 - No Cached
  • eoeuoeu oepup on 06 Jun 10
     
    For lærere!
Monika Solvig

skoleipraksis - filmer - 1 views

www.skoleipraksis.no

skole praksis skoleipraksis

shared by Monika Solvig on 26 Jan 10 - Cached
  • Monika Solvig on 26 Jan 10
     
    i praksis er en serie filmbaserte ressurspakker for grunnskolen. Målgruppen er lærere, skoleledere og lærerstudenter. Filmene skal inspirere til å se større muligheter i faget og tenke nytt rundt sin egen undervisningspraksis. Materiellet er planlagt for fleksibel internopplæring og kompetanseheving i skolen. Filmene skal kunne brukes på seksjonsmøter, fagdager, i lærerteam og til selvstudium.
Siv Marit Ersdal

Skolbiblioteket min hamn i skollivet - 0 views

www.kristinaalexanderson.se/?p=986

skolebibliotek samarbeid

shared by Siv Marit Ersdal on 24 Jan 10 - Cached
  • Siv Marit Ersdal on 24 Jan 10
     
    Svensk blogg om samarbeid lærere og skolebibliotek
Morten Oddvik

Vurdering for læring - 4 views

www.skolenettet.no/...StartPage.aspx

skole vurdering læring

shared by Morten Oddvik on 16 Mar 10 - Cached
  • Morten Oddvik on 28 Apr 10
     
    Denne siden handler om vurdering som gjøres underveis i opplæringen og som har til hensikt å fremme læring. Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom lærere og elever bruker informasjonen de får til å justere opplæringen underveis. Først da blir det det vi kaller vurdering for læring.
Rune Mathisen

margunnmossige - Trenger vi læreboka? - 3 views

margunnmossige.wikispaces.com/Trenger+vi+l%C3%A6reboka%3F

eksamensoppgave skole ikt digitale læremidler kritikk

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
  • det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • ...4 more annotations...
  • det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
  • Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
  • Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
  • Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Rune Mathisen

Artikkel: Motiverende undervisning for umotiverte elever - er det mulig? - 11 views

studorg.uv.uio.no/...03_04_02.html

eksamensoppgave skole motivasjon

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 18 Apr 10
     
    "Mange elever synes at skolen er kjedelig. Øistein Anmarksrud skriver i denne artikkelen om hvordan lærere kan motivere sine elever innenfor rammen av et ordinært undervisningstilbud."
dmvs biblioteket

Skolverket - PIM - Fördjupa din praktiska IT- och mediekompetens - 2 views

www.pim.skolverket.se

Informasjonskompetanse pim mediekompetanse digital kompetanse

shared by dmvs biblioteket on 13 May 10 - Cached
  • dmvs biblioteket on 13 May 10
     
    Svensk ressurs for utvikling av digital kompetanse. Både for lærere og elever
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
eoeuoeu oepup

forskning.no > En av tre lærere vurderer å slutte - 0 views

www.forskning.no/...print

forskning.no slutte lærere artikkel

shared by eoeuoeu oepup on 11 Jul 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 11 Jul 09
     
    tross for høy trivsel tenker 33 prosent av lærerne på å slutte i jobben, ifølge ferske forskningsresultater. Den viktigste årsaken er stress og utbrenthet.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

www.utdanningsforbundet.no/...BS_01-09-Broyn.pdf

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - No Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Morten Oddvik

Skoleavis - Skoleavis - 0 views

skolenettet.no/...Module_FrontPage.aspx

skoleavis norsk journalistikk nettressurs skrive artikler

shared by Morten Oddvik on 15 Apr 09 - No Cached
  • Morten Oddvik on 15 Apr 09
     
    Med hjelp av Skoleavis kan skoler og opplæringssteder lage nettavis. Elevene eller studentene lager artikler som lærere godkjenner og publiserer på nett.
Ingunn Kjøl Wiig

Ditch the Backpack: 100 Essential Web Tools for Virtual Students | eLearning Gurus - 0 views

www.elearningyellowpages.com/...web-tools-for-virtual-students

web2.0 tools undervisning

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09 - Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09
     
    Ressursliste for studenter (og lærere)
1 - 20 of 41 Next › Last »
Showing 20▼ items per page