Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged den

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Guttorm H

forskning.no > Dataspill for klimaet - 0 views

www.forskning.no/...234624

edugames simulering naturfag samfunnsfag ikt-i-læring dataspill

shared by Guttorm H on 25 Nov 09 - Cached
  • Dataspill for klimaet Hva blir konsekvensene av å bruke den ene eller den andre typen energi?
  • Hvilke miljøbelastninger må jeg ta hensyn til? Hva syns innbyggerne om disposisjonene mine?
  • Derimot kan du bli atskillig klokere og begripe litt mer av hele klimadebatten
  • ...2 more annotations...
  • Spillet er å betrakte som et læringsverktøy, og målgruppen er i første rekke elever ved videregående skoler
  • - Hensikten er å vise sammenhengen mellom behov for energi og konsekvenser for miljø og klima.
  • Guttorm H on 25 Nov 09
     
    Hva blir konsekvensene av å bruke den ene eller den andre typen energi? Simulering for elevar på vidaregåande
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Rune Mathisen

skolenettet.no/Læreplan - Generell del - 3 views

www.skolenettet.no/...News.aspx

læreplan

shared by Rune Mathisen on 03 Jun 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 03 Jun 10
     
    Leter du etter den generell delen av læreplanen? Her finner du den i til sammen åtte språkversjoner.
eoeuoeu oepup

Småkongedømme - magasinet - Dagbladet.no - 0 views

www.dagbladet.no/...11806512

shared by eoeuoeu oepup on 30 May 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 30 May 10
     
    Løsningen handler ikke om barneoppdragelse. Den handler om å gjøre det klart for foreldrene at barn har bruk for voksen styring og at det er helt OK at voksnes følelser, vilje og behov også skal ha plass rundt bordet. De har såpass bruk for dette at dårlig ledelse er bedre enn ingenting. I den omtalte familien var treåringen familiens sjef. Det tar alle parter skade av.
eoeuoeu oepup

En mann med en læreplan - magasinet - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...10160071

shared by eoeuoeu oepup on 31 Jan 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 31 Jan 10
     
    TVNorge-serien «Blanke Ark» samlet en gjeng unger skolen hadde gitt opp. Det viste seg at flere av dem knapt kunne lese. I løpet av uker med Tjora opplevde de mer fremgang enn flere hadde gjort på år. Selv kritikerne av serien har stilnet nå. Men en ting er sikkert: Den norske skolen trenger helter. Har den fått det i Håvard Tjora?
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached
  • Guttorm H on 17 Mar 10
     
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Ingunn Kjøl Wiig

nettverk » home - 0 views

nettverk.wikispaces.com

nettverk wiki krokan

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09 - No Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09
     
    Dette er starten på prosjektet "Deltakende læring i det digitale nettsamfunnet". På denne wikien finner dere både prosjektbeskrivelsen slik den ser ut nå (bidra gjerne til å gjøre den ferdig, deadline er 22. desember)
Guttorm H

Kjemi i den videregående skole - 3 views

altikjemi.no

ikt-i-læring kjemi naturfag

shared by Guttorm H on 12 Nov 10 - No Cached
  • Guttorm H on 12 Nov 10
     
    ALTIKJEMI er et digitalt undervisningsopplegg for den videregående skolen. Opplegget består av korte tema med illustrasjoner, animasjoner, videoer og tale, med 2 til 4 minutters varighet. Hvert tema kan gjennomgås uavhengig av de øvrige. De kan brukes både i klasseromsundervisning, i gruppearbeid og til individuelle studier.
Guttorm H

IKT-Strategi: Vidaregåande skular i Sogn og Fjordane - 5 views

iktstrategi.sfj.no/...Hovudside

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 10 Nov 09 - Cached
  • Pedagogisk IKT-strategiplan 2010 - 2014
  • Korleis skal vi gjere våre elevar og lærlingar rusta til å meistre den digitale kvardagen?
  • ei fast leiestjerne
  • ...7 more annotations...
  • legge vekt på skuleeigar si kompetanseutvikling
  • Den digitalt-kompetente skule
  • Digitale skiljer
  • Lokale erfaringar
  • Kompetanseheving
  • Vi skal gjere oss nytte av den teknologien som finst
  • Skulen skal vere prega av ein delingskultur
  • Guttorm H on 10 Nov 09
     
    IKT-planen som wiki. Delingsperspektiv og endringsmulighetar.
Ola Lie

3D Terning med bruk av åpen kildekode i Flash med ActionScript 3.0 - 1 views

tip.no/terning.php

åpen kildekode 3d terning flash actionscript it-2 programmering

shared by Ola Lie on 12 Jun 12 - No Cached
  • Ola Lie on 12 Jun 12
     
    Les denne veiledningen dersom vil lære å lage en 3D terning som du kan bruke i dine Flash animasjoner. 3D terningen er en modifisert utgave av den åpne kildekoden til Edgars Simsons. Du kan også laste ned kildefilene.
Siv Marit Ersdal

naturfagsenteret.no: Elevprodukt - 1 views

www.naturfagsenteret.no/...vis.html

informasjonkompetanse naturfag digital kompetanse

shared by Siv Marit Ersdal on 29 Sep 12 - No Cached
  • Siv Marit Ersdal on 29 Sep 12
     
    Elevproduktet er et prosjekt som ble avsluttet i 2009. Grunnlaget og pedagogikken er aktuell Om digital kompetanse og informasjonkompetanse i naturfag. Sonja Mork har skrevet boka: Språk og digitale verktøy i naturfag. Den anbefales!
Siv Marit Ersdal

Morgenbladet.no - Samtalens tynne tråd - 2 views

morgenbladet.no/...article

sosiale medier facebook twitter nettvett

shared by Siv Marit Ersdal on 19 Nov 10 - No Cached
  • Siv Marit Ersdal on 19 Nov 10
     
    Marit Slotsnæs skrev tidligere en art. som var kritisk til sosiale medier, som facebook og twitter. Hun fikk mange svar, og er omtalt i den nye boka om sosiale medier skrevet av bloggeren Ida Jackson. Her svarer hun klokt og interessant.
Guttorm H

Norsksidene - 1 views

www.norsksidene.no/view.cgi

norsk rettskriving undervising grammatikk

shared by Guttorm H on 08 Dec 10 - No Cached
  • Guttorm H on 08 Dec 10
     
    Norsksidene Bokmål | Nynorsk Norsk Nettskole og Globalskolen står bak den åpne ressursen www.norsksidene.no. Høgskolen i Volda har bidratt med blant annet sjangersider, og grammatikksidene er kvalitetssikret av Ann Kristin Molde. Språkrådet har gått gjennom sidene om komma.
Albertine Aaberge

Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 : ITU - 1 views

www.itu.no/orskning+viser+10.9UFRrGWA.ips

informasjonskompetanse it307 kildekritikk refleksjon

shared by Albertine Aaberge on 04 Dec 09 - Cached
  • Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
  • Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett.
  • Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007). 
  • ...11 more annotations...
  • En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
  • Representasjon
  • Språk
  • Produksjon
  • Publikum
  • unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007). 
  • Jo mer generelle temaer og problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
  • validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
  • Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man lager kildehenvisninger (Rask, 2002).  
  • Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon.  Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
  • Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.
  • Albertine Aaberge on 04 Dec 09
     
    "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10"
Monika Solvig

100% vanntett foreldrekontroll - DinSide Data - 1 views

www.dinside.no/...100-vanntett-foreldrekontroll

sosiale medier foreldrekontroll ikt

shared by Monika Solvig on 26 Jan 10 - Cached
  • Guttorm H on 26 Jan 10
     
    Breibandsleverandøren kan stenga nettet på bestilling. Alternativet er å konfigurera ruter slik at den er stengt på natta... Men nettvett må lærast, ikkje påleggjast.
  • Guttorm H on 26 Jan 10
     
    Breibandsleverandøren kan stenga nettet på bestilling. Alternativet er å konfigurera ruter slik at den er stengt på natta... Men nettvett må lærast, ikkje påleggjast.
eoeuoeu oepup

Superheltenes inntog - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 5 views

www.aftenposten.no/...article3560686.ece

shared by eoeuoeu oepup on 12 Mar 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 12 Mar 10
     
    TV-serien Klasse 10 B tråkker på lærerne - den yrkesgruppen man er avhengig av for å få en bedre skole.
Rune Mathisen

Lesesenteret - Hvorfor leser vi dårligere på skjerm? - 1 views

lesesenteret.uis.no/...article12423-514.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet.
  • Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen
  • Boka har en fysisk substans som gir en annen ro.
  • ...3 more annotations...
  • Læring krever tid og mental anstrengelse
  • Vi unngår navigasjonen og de små momentene vi ikke tenker over, men som i underbevisstheten tar kraft fra lesingen.
  • Da mister teksten en fysisk dimensjon, den fysiske håndgripeligheten som boka har, og leseren mister følelsen av helhet.
1 - 20 of 60 Next › Last »
Showing 20▼ items per page