Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged teknologi

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
birgithe schumann-olsen

SluttrapportElevprodukt.pdf (application/pdf-objekt) - 0 views

www.itu.no/...SluttrapportElevprodukt.pdf

Naturfag IKT i læring Informasjonskompetanse Kunnskaping

shared by birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11 - No Cached
  • birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11
     
    I Elevprodukt undersøker vi bl a om nye verktøy på Internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering. Forskningsspørsmål * Hvordan søker elevene etter informasjon på Internett? * Hvordan evaluerer elevene troverdigheten i informasjon på nettsteder? (Hvilke kriterier bruker de -­‐ hvis noen?) * Hvordan støtter læreren elevene i prosessen fra informasjonssøk til sluttprodukt? * Hvordan benytter elevene informasjon fra ulike kilder i sluttproduktet? * Hvordan skal teknologi designes for å stimulere elever til utforskende læring? Hvordan skal bruken av teknologi tilrettelegges? * Hvordan foregår overgangen fra "interaktiv intuisjon" til verbalisert forståelse
Rune Mathisen

Some educators question if whiteboards, other high-tech tools raise achievement - 2 views

www.washingtonpost.com/...AR2010061005522.html

interaktiv tavle kritikk ikt i læring

shared by Rune Mathisen on 12 Jun 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 12 Jun 10
     
    Kritikk mot bruk av teknologi i klasserommet. Synd at så mange tror at teknologi i seg selv skal gjøre klasseromsundervisninga bedre, og erklærer det som tull når det ikke blir bedre. Teknologi gir ingen gevinst i seg selv, det er anvendelsen som er avgjørende. Dårlig anvendelse -> dårligere resultater.
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Bjørn Helge Græsli

YouTube - Did You Know 4.0 - 0 views

www.youtube.com/watch

didyouknow web2.0 youtube Video Technology future teknologi

shared by Bjørn Helge Græsli on 21 Sep 09 - Cached
  • Bjørn Helge Græsli on 21 Sep 09
     
    Video om forandringene vi ser i teknologi og -bruk
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Monika Solvig

Blogg om teknologi og design i skolen - 4 views

teknologiogdesign.wordpress.com

teknologi og design skole

shared by Monika Solvig on 06 Dec 11 - No Cached
  • Varmesokker med strømførende tråd og batterier
Guttorm H

Teknologi og Design - NRK - 0 views

nrk.no/teknologi_og_design

teknologi naturfag matematikk samfunnsfag læringsressurs

shared by Guttorm H on 13 May 09 - No Cached
  • Guttorm H on 13 May 09
     
    Nettbasert læremiddel som gir elevar frå 1.-10. trinn inspirasjon til å jobbe med naturfag, matematikk, kunst og håndverk og samfunnsfag på en praktisk og kunnskapsutviklende måte.
Ingunn Kjøl Wiig

Educational Leadership:How Teachers Learn:Learning with Blogs and Wikis - 0 views

www.ascd.org/...ning_with_Blogs_and_Wikis.aspx

blogging wikis leadership education learning wiki læringssyn

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09 - Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09
     
    Tidsskrift om teknologi og utdanning/læring Technology has made it easy for educators to embrace continual professional development.
Ingunn Kjøl Wiig

NVU - Nettverksuniversitetet - 0 views

www.nvu.no/index.php

nettverksuniversitetet artikkel utlysning nettverk lærerrollen

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09 - Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09
     
    Invitasjon til å bidra med artikkel Nettverksuniversitetet planlegg å gje ut ei samling faglege artiklar om nettstøtta læring, og inviterer no alle interesserte til å kome med bidrag. Å bli publisert i samlinga vil vere meritterande, og samlinga vil kome ut i bokform i løpet av 2009. Artikkelsamlinga skal belyse dagens og morgondagens utviklingstrekk i nettbasert fleksibel læring. Vi ønskjer oss artiklar innanfor emne som: * Teknologi, læringsarena * Endringar i lærarrolla * Endringar i studentrolla * Institusjonen si rolle * Pedagogikk/læringsmiljø * Erfaringar relatert til nettlæring, positive og negative * Web 2.0 * Nasjonalt/internasjonalt samarbeid * Dialogverktøy
Ola Lie

Websider - 3 views

tip.no/websider.php

IT1 webside nettside hjemmeside teknologi html dhtml css asp php xml dtd xsl xhtml

shared by Ola Lie on 15 Jun 12 - No Cached
  • Ola Lie on 15 Jun 12
     
    Presentasjon av ulike teknologier som kan brukes på websider
Rune Mathisen

The Glass Bees « bavatuesdays - 2 views

bavatuesdays.com/the-glass-bees

edupunk utdanning pedagogikk teknologi ikt i læring

shared by Rune Mathisen on 10 Jun 10 - Cached
  • the Utopian, blue sky ideas of technology as a singular harbinger of possibility and liberation ignores the cold and all-consuming role that capital plays in the shaping of technology as means of control.
  • The insanely irresponsible advertising for BlackBoard 8 suggests that Academic Suite release 8.0 will “enhance critical thinking skills” and “improve classroom performance.” What LMS can do this? What Web 2.0 tool can do this? This is total bullshit, how can they make such an irresponsible claim? These things are not done by technology, but rather people thinking and working together. Our technology may afford a unique possibility in this endeavor by bringing disparate individuals together in an otherwise untenable community, yet it doesn’t enhance critical thinking or improve classroom performance, we do that, together.
  • The learning happens not as a by-product of the technology, it is, or rather should be, the Raison d’être of the technology.
  • ...2 more annotations...
  • if we reduce the conversation to technology, and not really think hard about technology as an instantiation of capital’s will to power, than anything resembling an EdTech movement towards a vision of liberation and relevance is lost.
  • I don’t believe in technology, I believe in people. And that’s why I don’t think our struggle is over the future of technology, it is over the struggle for the future of our culture that is assailed from all corners by the vultures of capital.
  • Rune Mathisen on 10 Jun 10
     
    Artikkelen som introduserer begrepet "edupunk" for første gang.
Rune Mathisen

FRONTLINE: digital nation: watch the full program | PBS - 2 views

www.pbs.org/...view

video teknologi ikt

shared by Rune Mathisen on 08 Oct 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 08 Oct 10
     
    In Digital Nation: Life on the Virtual Frontier, FRONTLINE presents an in-depth exploration of what it means to be human in a 21st-century digital world. Continuing a line of investigation she began with the 2008 FRONTLINE report Growing Up Online, award-winning producer Rachel Dretzin embarks on a journey to understand the implications of living in a world consumed by technology and the impact that this constant connectivity may have on future generations. "I'm amazed at the things my kids are able to do online, but I'm also a little bit panicked when I realize that no one seems to know where all this technology is taking us, or its long-term effects," says Dretzin.
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached
  • Guttorm H on 17 Mar 10
     
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Guttorm H

LEGO gearbox - seven speed plus reverse - Hack a Day - 2 views

hackaday.com/...arbox-seven-speed-plus-reverse

lego science teknologi video youtube

shared by Guttorm H on 16 Apr 10 - Cached
  • Guttorm H on 16 Apr 10
     
    Imponerande lego-skills... Sjutrinns girkasse, soltak m.m.
1 - 20 of 26 Next ›
Showing 20▼ items per page