Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged kultur

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Siv Marit Ersdal

Nygaard versus nettet - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...8587627

store norske snl leksikon wikipedia

shared by Siv Marit Ersdal on 20 Jan 10 - Cached
  • Siv Marit Ersdal on 20 Jan 10
     
    Mange kan lære mye av hvordan Store Norske taper mot Wikipedia.
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
eoeuoeu oepup

forskning.no > Juksemaker eller kunnskapsløs? - 2 views

www.forskning.no/...print

diigo

shared by eoeuoeu oepup on 28 Oct 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 28 Oct 09
     
    - Det finnes akademiske kulturer der kildehenvisninger fungerer mest som pynt. Da er det ikke lenger godt å vite hva som er et rykte og hva som er forskningsbasert kunnskap, mener førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal.
Jan-Arve Overland

Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur - 0 views

www.dagbladet.no/...530796.html

læring etterutdanning

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
    • Jan-Arve Overland
      Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
       
      Denne artikkelen bekrefter strategien i bfk
  • Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.
  • ...1 more annotation...
  • Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.
  • Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
     
    Kronikk om etter - og videreutdanning
Albertine Aaberge

Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 : ITU - 1 views

www.itu.no/orskning+viser+10.9UFRrGWA.ips

informasjonskompetanse it307 kildekritikk refleksjon

shared by Albertine Aaberge on 04 Dec 09 - Cached
  • Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
  • Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett.
  • Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007). 
  • ...11 more annotations...
  • En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
  • Representasjon
  • Språk
  • Produksjon
  • Publikum
  • unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007). 
  • Jo mer generelle temaer og problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
  • validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
  • Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man lager kildehenvisninger (Rask, 2002).  
  • Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon.  Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
  • Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.
  • Albertine Aaberge on 04 Dec 09
     
    "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10"
Siv Marit Ersdal

Når barna tar makt på nettet - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/9996672

mediemakt blogg rosabloggere påvirkning drittunge

shared by Siv Marit Ersdal on 19 Jan 10 - Cached
  • Siv Marit Ersdal on 19 Jan 10
     
    Tenåringene overtar. Jan Omdahl (48) kommenterer.
Morten Oddvik

Vil ha delte meninger om nettet - kultur - Dagbladet.no - 0 views

www.dagbladet.no/5769567

delingskultur demokrati nettkultur nett internett politikk samfunnsfag

shared by Morten Oddvik on 16 Apr 09 - Cached
  • Morten Oddvik on 16 Apr 09
     
    Debattforum om delingskultur.
1 - 20 of 24 Next ›
Showing 20▼ items per page