Group items tagged

Det er tre hovedmål for skolepolitikken vår: * Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. * Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan anerkjennes for videre studier eller arbeid. * Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

"Mange elever synes at skolen er kjedelig. Øistein Anmarksrud skriver i denne artikkelen om hvordan lærere kan motivere sine elever innenfor rammen av et ordinært undervisningstilbud."

Denne siden handler om vurdering som gjøres underveis i opplæringen og som har til hensikt å fremme læring. Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom lærere og elever bruker informasjonen de får til å justere opplæringen underveis. Først da blir det det vi kaller vurdering for læring.

Jan-Arve skriver om funn i årets Monitor. 

Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad

Skrivehjulet er en modell som skal synliggjøre sentrale dimensjoner ved elevers skriving. Modellen er utformet som et hjul bestående av flere sirkler. Dette viser at de ulike skrivekompetanser og skrivehandlinger kan kombineres etter behov alt etter formålet med skrivingen. Skrivehjulet kan brukes som utgangspunkt for refleksjon rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av skriveundervisning.

Energispillet er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Spillet er et lærings- spill som fokuserer på aktuelle tema innen energi, miljø og klima.

Quest Atlantis (QA)er en virtuell verden - med spillmetafor - for grunnskolens elever mellom 9 og 14 år. QA, som også vil kalles en MUVE (Multi User Virtual Environment) er utviklet ved Indiana University Bloomington, SRLT (Senter for Research on Learning and Technology).

"Man må ikke forveksle klasseledelse med autoritær undervisning. Klasseledelse betyr at man leder undervisningen godt og får satt klare mål for elevene. "

"Lærere må være villige til å la seg utfordre utenfor egen komfortsone.​Det er grunn til å ha en kritisk tilnærming ved vurdering av hvilke teknologier en velger å bruke"

For elever i ungdomsskolen og på videregående kan jeg garantere (!) en nynorsk-karakter som ligger minst 1-2 karakterpoeng over det de har i dag. Dette fordrer bare at man setter seg inn i og lærer de reglene som er listet nedenfor. Reglene er utarbeidet av min nynorsk-skrivende kone (Ingrid Aabø) og hennes lærermor (Reidun Aabø).

Svensk ressurs for utvikling av digital kompetanse. Både for lærere og elever

I Elevprodukt undersøker vi bl a om nye verktøy på Internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering. Forskningsspørsmål * Hvordan søker elevene etter informasjon på Internett? * Hvordan evaluerer elevene troverdigheten i informasjon på nettsteder? (Hvilke kriterier bruker de -­‐ hvis noen?) * Hvordan støtter læreren elevene i prosessen fra informasjonssøk til sluttprodukt? * Hvordan benytter elevene informasjon fra ulike kilder i sluttproduktet? * Hvordan skal teknologi designes for å stimulere elever til utforskende læring? Hvordan skal bruken av teknologi tilrettelegges? * Hvordan foregår overgangen fra "interaktiv intuisjon" til verbalisert forståelse

ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte