Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged elever

Rss Feed Group items tagged

Siv Marit Ersdal

En fjern, liten verden - Universitetet i Agder - 2 views

  •  
    En artikkel om en studie som er gjort på  hvordan elever søker etter informasjon. Elevene leter etter Svaret, og de jobber effektiv. En kritisk vurdering av kildene har de ikke tid til.
Siv Marit Ersdal

http://brage.bibsys.no/hia/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_16523/1/154e.pdf - 3 views

  •  
    Studie av hvordan elever ved vgs bruker nettet til å finne informasjon i samfunnsfag
eoeuoeu oepup

Se elevene! - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

  •  
    Noen elever er langt flinkere i praktiske ferdigheter, yrkesfag og idrett, enn i teoretiske skolefag. Utdannelsen har ikke vært tilpasset disse.
eoeuoeu oepup

forskning.no > Ekte mannfolk leser ikke - 0 views

  •  
    - De snakker om endringene i arbeidsmarkedet, hvor tradisjonelle mannsyrker som ikke krever særlig mye utdanning er borte. De mener derfor at det må bli normen at alle barn fullfører videregående utdanning og helst går videre til høyere utdanning. - Deres løsning på problemene ligger i å øke ambisjonene til den enkelte elev, sier Walkerdine. Ambisjoner (aspirations) blir presentert som nøkkelen til å endre forholdet til skolegang i arbeiderklassefamilier. - Denne ideen, at det bare mangler en enkelt egenskap, er fullstendig overforenklet, mente professoren, og pekte på det gamle industristedet hun har forsket på som eksempel. - Dette samfunnet har levd av tung jern- og stålindustri siden 1700-tallet. I løpet av disse hundreårene har det utviklet seg et samfunnsfellesskap som baserer seg på familie, solidaritet, et hardt liv, stolthet, sterk fagforening og en klar følelse av klassekamp, kollektivisme og støtte i lokalsamfunnet. - I denne settingen gir ikke ambisjoner særlig mening. Ambisjoner er individuelt, noe som gjør at du ønsker å gjøre det bedre enn andre, mens hele poenget i disse samfunnene er at man hjelper hverandre, påpeker Walkerdine. Myndighetene kan ikke gå inn i disse samfunnene og forvente å finne, eller skape, ambisjoner i forhold til utdanning, mener Walkerdine.
Guttorm H

Spesialundervisning i videregående - ingen endring med Kunnskapsløftet / Nyhe... - 0 views

  • Spesialundervisning i videregående - ingen endring med Kunnskapsløftet
  • i egne klasser med redusert elevtall
  • vesentlig dårligere
  • ...3 more annotations...
  • elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
  • noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
  • høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,
  •  
    Rapport om spesialundervising i vgs
Morten Oddvik

Nettverk for miljølære - 0 views

shared by Morten Oddvik on 13 May 09 - Cached
  •  
    Nettverket for milj�l�re er et samarbeid mellom skoler, forvaltning og forskning - en m�teplass hvor l�rere og elever kan finne fagstoff og selv bidra med informasjon som kan komme fellesskapet til nytte."> /rss/rss.php?id=4
Ingunn Kjøl Wiig

PC i skolen | CingT - 0 views

  •  
    Blogginnlegg av elev. Veldig interessant og relevant for videre abeid med fornuftig pc-bruk i skolen. Mange fallgruver.
John Eivind Storvik

LingIT.no: Forside - 0 views

  •  
    Her blir skreven tekst lest opp, kan være til hjelp for elever med lese og skrivevansker
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

  •  
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Morten Oddvik

Teknologirådet - dubestemmer - 0 views

  •  
    28. april lanserer Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet en Du bestemmer-pakke skreddersydd for elever i 5.,6. og 7. klasse. Det er nå to år siden vi lanserte Du bestemmer for ungdomstrinnet. Opplegget har vært enormt populært, og mange lærere har etterlyst noe tilsvarende beregnet på de litt yngre barna.
Guttorm H

4 Et mer praktisk, variert... - regjeringen.no - 2 views

  •  
    God bruk av IKT betyr ikke at alle elever skal være på nett hele tiden. Bruken av digitale verktøy skal være målrettet og styrt av læreren. Ofte vil det være naturlig at elevene slår ned skjermen og at en prosjektor eller interaktiv tavle benyttes i stedet for individuelle PCer. Regler for IKT-bruk som følges opp, kan hjelpe elevene til å konsentrere seg om oppgaven.
birgithe schumann-olsen

PISA-undersøkelse om digital lesing - regjeringen.no - 0 views

  •  
    For første gang deltar norske elever i den digitale leseprøven i PISA. Norske 15-åringer ligger på gjennomsnittet i denne. - Vi må bli bedre på å integrere digitale ferdigheter i undervisningen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en kommentar til resultatene.
Guttorm H

Tilrettelegging for elever med AD/HD i skolen. - 1 views

  •  
    Tips til tilrettelegging frå ADHD Norge
Rune Mathisen

Kikora - 5 views

  •  
    Kikoras unike tilbakemeldingsfunksjon gir elevene fortløpende tilbakemeldinger underveis i alle utregninger - uavhengig av hvilken fremgangsmåte de velger. Gjennom Kikoras avanserte rapportverktøy får læreren oppdaterte rapporter som viser elevenes progresjon. Mindre tid til kontroll, retting og dokumentasjon gir læreren mer tid til læringsfremmende arbeid. Kikora har over 3000 nivådifferensierte oppgaver, skrevet for norsk læreplan. Oppgavene dekker de fleste av læreplanmålene for hele ungdomstrinnet og første trinn på videregående skole (1T, 1P og 1YP).
  •  
    Ser fint ut, men kr 30000 i året for en ungdomsskole med 160 elever er nokså heftig...
Albertine Aaberge

Informasjonskompetanse: Progresjon og vurdering for elever på vgs - 1 views

  •  
    Skisse på en rubrikk. Kom gjerne med innspill!
Guttorm H

Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans - 5 views

  • Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans
  • Hva fremmer læring Organisatoriske grep Relasjon lærer elev Kontaktlærer Samspill faglærere Kompetanseutvikling, fagdidaktikk Evne til å lede klasse Klasseledelse ( rettferdig, tydelig, autoritet, stabile rammer, metodefrihet) Styrke pedagogisk ledelse – oppfølging av den enkelte lærer Observasjon, pedagogisk ledelse Fremstå med entydig pedagogisk ledelsesfilosofi og praksis
  • Hva som lykke - Del og bruk Viktig å dele ideer om hva som fungerer Viktig å dele undervisningsplaner Viktig å dele spørsmål man har Viktig å dele suksesser Viktig å dele det som ikke fungerer
  • ...2 more annotations...
  • En ikt skole har: God infrastruktur – trådløst nettverk som virker over alt Fagdager Prosjektor med høytalere i alle rom IKT support som virker – raskt Pedagoger som deler sine funn med andre Pedagoger som tenker på web 2.0 i undervisningen, unngår pc som notatverktøy alene Ledere som legger til rette for slik bruk og som er gode på dette selv.
  • Strukturert og planlagt Introduksjon, forelesning – veiledning Oppgaver – strukturert på tid og innhold Stikkprøver og beskjeder underveis Fremføringer Avslutning av fagdag – hvordan gikk dette – lekser arbeid videre
  •  
    Presentasjon fra Ann Michaelsen om korleis ein brukar IKT i læring
‹ Previous 21 - 40 of 54 Next ›
Showing 20 items per page