Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged fag

Rss Feed Group items tagged

Guttorm H

Norsk Lovtidend FOR-2009-07-01-964 Endr. i forskrift til opplæringslova. - 0 views

  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa
  •   Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
  • skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har
  • ...9 more annotations...
  • skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn
  • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
  • Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
  • Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.
  • minst ein gong kvart halvår rett ti
  • elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei
  • Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling,
  • I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
  • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt,
  •  
    Om endringane i opplæringslova
Guttorm H

BrainPOP Free Stuff - 1 views

  •  
    God læringsressurs i fleire fag. Mykje for grunnskulen. Engelsk. Ein open og gratis del og ein del ein må betala for.
Guttorm H

Steg for steg: Scrapbook (tillegg til forefox) - 2 views

  •  
    Scrapbook er eit svært nyttig verktøy. Med scrapbook kan du enkelt ta vare på nettsider, t.d. NDLA (eit eller fleire fag) og bruka dei utan tilkobling til internett. Kanskje nyttig på eksamen?
Henning Lund

Rubrics For Teachers | K-12 Rubrics and Assessment - 7 views

  •  
    Oversikt over vurderingskriterier/rubrikker i forskjellige fag og emner
Rune Mathisen

Bruk av IKT i realfag (og andre fag) - Pedagogisk IKT i Telemark - 2 views

  •  
    Presentasjon av Tom Jarle Christiansen
Albertine Aaberge

forskning.no > Underviser med blogg - 5 views

  • Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov
  • Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle. – Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag
  • åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen
    • Monika Solvig
       
      Joda, men hva med ungdoms- og barneskole? Der er det greit å bruke lukkede systemer for å ta best mulig vare på personvernet. Da er lms med integrert blogg fint, synes jeg.
    • Guttorm H
       
      det har du heilt rett i. ELGG og Mahara har støtte for at ein kan bestemma tilgang på kvart enkelt element. public, group, individuals, personal
    • Monika Solvig
       
      Er det opp til elevene/studentene selv å bestemme da?
  • ...3 more annotations...
  • Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.
  • De fleste læringsportalene på nett er kjennetegnet av lite dialog og gjensidig deling av informasjon
    • Monika Solvig
       
      Er det lms-en sin feil? Kan det være at de som velger blogg allerede er opptatt av deling og diskusjon? Eller kan det være at bloggen føles nærmere ens eget liv - utenfor institusjonen skole - og dermed føles det mer naturlig å dele og diskutere der?
    • Guttorm H
       
      det er vel hovudsakleg brukarane som er problemet. Men teknisk kan det skapa problem og.
    • Monika Solvig
       
      Det hadde vært interessant og lest noe av det han har skrevet. Hvorfor er de mer åpne på blogg, f.eks?
    • Albertine Aaberge
       
      Det handler vel også om brukervennlighet på LMS. Og at de er to-down teknologier, mens blogg er mer brukervennlig og bottom-up teknologier.
  • Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.
    • Monika Solvig
       
      Og her ligger kanskje nøkkelen til fremtidens digitalt kompetente skole?
    • Guttorm H
       
      Check!
    • Albertine Aaberge
       
      Kræsjkurs i bruk av nettverktøy bør være obligatorisk
  •  
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  •  
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  •  
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
Guttorm H

Spesialundervisning i videregående - ingen endring med Kunnskapsløftet / Nyhe... - 0 views

  • Spesialundervisning i videregående - ingen endring med Kunnskapsløftet
  • i egne klasser med redusert elevtall
  • vesentlig dårligere
  • ...3 more annotations...
  • elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
  • noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
  • høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,
  •  
    Rapport om spesialundervising i vgs
Ingunn Kjøl Wiig

"Hollywood-modellen" | Nasjonal digital læringsarena - 0 views

  •  
    Jon Hoem NDLA
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

  •  
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Guttorm H

Tenker seg til bedre språk - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no - 0 views

  • Hovig Engen spør mer, og elevene reflekterer. Etterpå gjør de oppgaver: Sett inn punktum i denne teksten. Forklar tegnbruken.- Dette har vært en aha-opplevelse for meg. Som lærere er vi nå mer oppmerksomme på hva elevene egentlig forstår. Tidligere har fokuset vært på hvor fort de leser, nå er det på hvordan de forstår teksten, sier hun.
  • repsforståelsen, å vite hva et ord betyr, er vesentlig for gode leseferdigheter – som er en grunnleggende egenskap for alle fag.- Barn som strever med å forstå hva et ord betyr, vil også få problemer med å forstå hva de leser, og dermed med å tilegne seg kunnskap. Mye forskning viser at man ikke har tatt begrepslæring alvorlig nok i skolen i Norge,
  • - Det å jobbe med ord på denne måten trigger et system. Det viser seg å være en god metode for barn som strever med begreper. Du får ordet visuelt i tillegg til auditivt, og reflekterer over det – noe som er svært viktig for læringen
  •  
    Tankekart i språkopplæring
1 - 12 of 12
Showing 20 items per page