Group items tagged

Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa

  Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.

skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har

Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?

Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?

Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.

Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.

Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.

David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.

Legger du ut familiebilder på bloggen din? Da bør du ta en titt på hva som skjedde amerikanske Danielle.

Overalt har mange av oss bilder som vi ønsker at venner og familie kan se. Men det er tydeligvis flere som følger med

Som mange av dere skriver, var ikke jeg klar over at man bare kunne ta bildene fra internett. Kanskje det er naiv, men slik er det bare. Nå vet jeg det. Og jeg vil ikke slutte med å legge ut bilder på nettet. Men jeg vil ha dem i et mindre format, skriver Danielle på bloggen sin.

skolen

har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse

Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene

— Noen oppgaver som sendes inn av skoleelever er i sin helhet basert på nettsteder. Da blir spørsmålet hva som er forskningsinnsatsen i slike oppgaver. Det som er innsamlingen av stoff vil være å søke på internett og se hva man finner. Og så vil det bli en analytisk oppgave for dem å sette dette sammen, sier Bastiansen.

Vi må ikke bare se på om de har brukt nettsteder, men hvordan de har brukt det og i forhold til hvilken problemstilling

Samtlige elever benytter Wikipedia i større eller mindre grad som kilde i skolearbeidet. Tre fjerdedeler benytter nettleksikonet ofte eller alltid. Over halvparten av elevene bruker Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid. Tre av ti dobbeltsjekker informasjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbeltsjekker aldri eller bare noen få ganger.

Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?

For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.

Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.

Disse sidene inneholder nettressurser for lærere som er interessert i å bruke digitale medier i sin undervisning. Det er en enkel innføring i ulike typer aktiviteter med PCen som verktøy, brukt på mange klassetrinn. Hvis du vil gå videre med mediefaglige aktiviteter, så gå inn på ressurssidene for mediekunnskap.