Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged IKT-i-læring

Rss Feed Group items tagged

Guttorm H

Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans - 5 views

  • Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans
  • Hva fremmer læring Organisatoriske grep Relasjon lærer elev Kontaktlærer Samspill faglærere Kompetanseutvikling, fagdidaktikk Evne til å lede klasse Klasseledelse ( rettferdig, tydelig, autoritet, stabile rammer, metodefrihet) Styrke pedagogisk ledelse – oppfølging av den enkelte lærer Observasjon, pedagogisk ledelse Fremstå med entydig pedagogisk ledelsesfilosofi og praksis
  • Hva som lykke - Del og bruk Viktig å dele ideer om hva som fungerer Viktig å dele undervisningsplaner Viktig å dele spørsmål man har Viktig å dele suksesser Viktig å dele det som ikke fungerer
  • ...2 more annotations...
  • En ikt skole har: God infrastruktur – trådløst nettverk som virker over alt Fagdager Prosjektor med høytalere i alle rom IKT support som virker – raskt Pedagoger som deler sine funn med andre Pedagoger som tenker på web 2.0 i undervisningen, unngår pc som notatverktøy alene Ledere som legger til rette for slik bruk og som er gode på dette selv.
  • Strukturert og planlagt Introduksjon, forelesning – veiledning Oppgaver – strukturert på tid og innhold Stikkprøver og beskjeder underveis Fremføringer Avslutning av fagdag – hvordan gikk dette – lekser arbeid videre
  •  
    Presentasjon fra Ann Michaelsen om korleis ein brukar IKT i læring
Guttorm H

JaO`s Blogg: PurposeGames - 0 views

  • Trenger du spill for læring eller ønsker å lage enkle spill, da er kanskje PurposeGames det rette stedet. Her kan du finne, dele og lage spill for læring. Jeg fant blant annet ”Battles of WW I” og ”WW I – Timeline”. Men det er først når elevene kan lage sine egne ved hjelp av verktøyet, at det skjer spennende læring.
  •  
    PurposeGames det rette stedet. Her kan du finne, dele og lage spill for læring. Jeg fant blant annet "Battles of WW I" og "WW I - Timeline". Men det er først når elevene kan lage sine egne ved hjelp av verktøyet, at det skjer spennende læring.
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

  •  
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Guttorm H

Verktøykasse - IKT-Strategi: Vidaregåande skular i Sogn og Fjordane - 2 views

  •  
    Sogn og fjordane si verktøykasse over verktøy og ressursar for ikt i læring
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Rune Mathisen

The Innovative Educator: Think you're a Digital Immigrant? Get Over It! - 4 views

  • We have learned to become helpless; most likely by playing the traditional game of ‘school’
  • For me ‘Learned Helplessness’ is the attitude that many of the self-described ‘digital immigrants’ adopt. It still surprises me to this day when I hear teachers bleat out with a certain sort of pride that they are a ‘digital immigrant’. To me they are saying that they have learned to be helpless, and they are proud of that.
  • educators must take ownership of their learning rather than waiting for/relying on others to provide it
  • ...2 more annotations...
  • Teachers do not need to be technology experts to allow students to use it to retrieve information, collaborate, create, and communicate.
  • Those stuck in the past... those who are not developing their own personal learning networks... those not taking ownership for their learning... are doing a great disservice to our students and themselves.
  •  
    Er mange lærere innlært hjelpeløse? Kan de avvise bruk av IKT i klasserommet fordi de ikke har fått opplæring i bruk? Nei hevdes det her, lærere må ta ansvar for og eierskap over egen læring.
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

  •  
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  •  
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
Guttorm H

IKT-Strategi: Vidaregåande skular i Sogn og Fjordane - 5 views

  • Pedagogisk IKT-strategiplan 2010 - 2014
  • Korleis skal vi gjere våre elevar og lærlingar rusta til å meistre den digitale kvardagen?
  • ei fast leiestjerne
  • ...7 more annotations...
  • legge vekt på skuleeigar si kompetanseutvikling
  • Den digitalt-kompetente skule
  • Digitale skiljer
  • Lokale erfaringar
  • Kompetanseheving
  • Vi skal gjere oss nytte av den teknologien som finst
  • Skulen skal vere prega av ein delingskultur
  •  
    IKT-planen som wiki. Delingsperspektiv og endringsmulighetar.
Rune Mathisen

Klassekampen : Lite å lære av data - 8 views

  • Flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på
  • IKT er ikke helt uten effekt, men effekten er veldig liten
  •  
    Dataundervisningen i skolen har liten effekt på elevenes læring, sier forsker Lars Vavik.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Guttorm H

IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene - Wikibøker - 0 views

  •  
    Verdt å kikka på. Her er mange praktiske tips til korleis ein kan bruka ikt i faga.
Guttorm H

Energispillet - 0 views

  • Energispillet er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Spillet er et lærings- spill som fokuserer på aktuelle tema innen energi, miljø og klima.
  •  
    Energispillet er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Spillet er et lærings- spill som fokuserer på aktuelle tema innen energi, miljø og klima.
Guttorm H

Naturligvis: Trivsel men lav motivasjon, hva gjør vi med det? - 0 views

  •  
    Elevene må få hjelp til å sette korte realistiske, men personlige mål. Det må legges til rette for valg av oppgaver, tempo og arbeidsformer. Her er pc nyttig. Som en konsekvens av punkt kommer punkt 3 og 4 Skolen må fokusere på individuell mestring og forbedring. Elevene må øves i elevmedvirkning, planlegging og vurdering av egen læring. Jeg ser mappevurdering som et nyttig redskap her. Punkt 4 leder vider til punkt 5 Elevene må utvikle effektive læringsstrategier Læringsstrategier gir elevene mulighet til selv å se vanskene de møter i skolehverdagen Elevene må få se at de forbedrer seg, igjen mappevurdering. Vurderingen må baseres på kompetansemål og mestring.
Guttorm H

RubiStar Home - 0 views

  •  
    Vurderingskriterier og konkretisering av læring
Guttorm H

Hva bør studenter lære i dag? - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

  • Hva bør studenter lære i dag?
  •  
    Artikkel om framtid og læring
Guttorm H

/ Digitaldidaktikk - 3 views

  •  
    Bli inspirert av forskere, pedagoger og synsere. Her finner du korte "snutter" med mennesker som er opptatt av IT og læring i dag og for framtiden.
birgithe schumann-olsen

SluttrapportElevprodukt.pdf (application/pdf-objekt) - 0 views

  •  
    I Elevprodukt undersøker vi bl a om nye verktøy på Internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering. Forskningsspørsmål * Hvordan søker elevene etter informasjon på Internett? * Hvordan evaluerer elevene troverdigheten i informasjon på nettsteder? (Hvilke kriterier bruker de -­‐ hvis noen?) * Hvordan støtter læreren elevene i prosessen fra informasjonssøk til sluttprodukt? * Hvordan benytter elevene informasjon fra ulike kilder i sluttproduktet? * Hvordan skal teknologi designes for å stimulere elever til utforskende læring? Hvordan skal bruken av teknologi tilrettelegges? * Hvordan foregår overgangen fra "interaktiv intuisjon" til verbalisert forståelse
Guttorm H

How the iPhone Could Reboot Education | Gadget Lab | Wired.com - 3 views

  • I watch it when I need it and in ways that I need it. And that makes a huge difference.”
  • “About five years ago my students stopped taking notes,” Rankin said. “I asked, ‘Why are you not taking notes?’ And they said, ‘Why would we take notes on that?…. I can go to Wikipedia or go to Google, and I can get all the information I need.”
  • Then, using polling software that Abilene coded for the iPhone, students can answer the questions anonymously by sending responses electronically with their iPhones. The software can also quickly quiz students to gauge whether they’re understanding the lesson.
  • ...3 more annotations...
  • It’s a lot more interactive for those who aren’t as willing to jump up and throw out their answer in class. Instead, you push a button on the iPhone
  • Rankin declined to disclose exact figures for money invested in the iPhone program, but he said the initiative only takes up about 1 percent of the university’s annual budget. To offset costs, the university discontinued in-dorm computer labs, since the vast majority of students already own notebooks.
  • For us, it isn’t primarily about the device,” Rankin said. “This is a question of, how do we live and learn in the 21st century now that we have these sorts of connections?…. I think this is the next platform for education
  •  
    Det handlar ikkje om dingsen, det handlar om mulighetar og kommunikasjon. iPhone til vurdering av undervising? Avstemming?
Guttorm H

IKT for elever - 3 views

  •  
    IKT-kurs for elevar, utvikla av Stavanger og Kristiansand kommune.
1 - 20 of 181 Next › Last »
Showing 20 items per page