Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged miljø

Rss Feed Group items tagged

Jan-Arve Overland

Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur - 0 views

  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
    • Jan-Arve Overland
       
      Denne artikkelen bekrefter strategien i bfk
  • Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.
  • ...1 more annotation...
  • Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.
  •  
    Kronikk om etter - og videreutdanning
Guttorm H

Energispillet - 0 views

  • Energispillet er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Spillet er et lærings- spill som fokuserer på aktuelle tema innen energi, miljø og klima.
  •  
    Energispillet er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Spillet er et lærings- spill som fokuserer på aktuelle tema innen energi, miljø og klima.
Jan-Arve Overland

Nasa sin tjeneste angående miljø - 0 views

  •  
    Nasa
  •  
    Nasa
Guttorm H

12 More Learning Games for Change - and a Bonus - 2 views

  •  
    Edugames med fokus på miljø og klima
Guttorm H

Terre TV - 0 views

  •  
    Videoar m.a. knytt til miljø og klima. Ein hel del anna og
Vibeke Gilje Sanne

Klimakutt - 0 views

shared by Vibeke Gilje Sanne on 12 Mar 10 - Cached
Guttorm H

Tid for rollebyte - bt.no - 3 views

  • Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar. OECD burde lytte til dei.
  • dei dyktigaste lærarane er meir fleksible i undervisninga og opptekne av eleven sitt behov. Dei brukar mindre tid på detaljerte planer, og skapar miljø der det er lov å prøve og feile. Sjølv konservative britar har tatt eit oppgjer med tjue års detaljstyring, og vil ha meir sjølvstendige lærarar.
  • For å oppnå resultat treng ein heilt andre slags mål. Det nyttar ikkje å bestemme seg for å bli nummer 1 i serien eller få 6 på eksamen, dersom du ikkje anar korleis du skal kome dit.
  • ...3 more annotations...
  • For det første brydde dei seg om elevane.
  • For det andre underviste dei beste lærarane så klart at alle forsto, men så engasjerande at ingen kunne slappe av.
  • TREDJE fellestrekket er grunnen til at eg trur OECDs råd er feil: Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar, eller kva andre venta av oss. Tvert imot. Dei var overberande med planer og pensum, og mest opptekne av å få oss til å tenkje sjølvstendig, kritisk, kreativt og klokt.
Monika Solvig

Gjenvinningsskolen - 0 views

  •  
    10 filmer om gjenvinning og energi
Jan-Arve Overland

Satelittbilder og overvåking av jordens miljøtilstand - 0 views

  •  
    Earth Observatory
  •  
    Earth Observatory
Guttorm H

Norsk Lovtidend FOR-2009-07-01-964 Endr. i forskrift til opplæringslova. - 0 views

  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa
  •   Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
  • skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har
  • ...9 more annotations...
  • skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn
  • Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.
  • Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
  • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
  • minst ein gong kvart halvår rett ti
  • elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei
  • Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling,
  • I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
  • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt,
  •  
    Om endringane i opplæringslova
1 - 20 of 31 Next ›
Showing 20 items per page