Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged oppgave

Rss Feed Group items tagged

Guttorm H

Vox Publica » Kildekritikk må på timeplanen - 0 views

  • — Noen oppgaver som sendes inn av skoleelever er i sin helhet basert på nettsteder. Da blir spørsmålet hva som er forskningsinnsatsen i slike oppgaver. Det som er innsamlingen av stoff vil være å søke på internett og se hva man finner. Og så vil det bli en analytisk oppgave for dem å sette dette sammen, sier Bastiansen.
  • Vi må ikke bare se på om de har brukt nettsteder, men hvordan de har brukt det og i forhold til hvilken problemstilling
  • Samtlige elever benytter Wikipedia i større eller mindre grad som kilde i skolearbeidet. Tre fjerdedeler benytter nettleksikonet ofte eller alltid. Over halvparten av elevene bruker Wikipedia som eneste kilde av og til, ofte eller alltid. Tre av ti dobbeltsjekker informasjon de finner i Wikipedia ofte eller alltid. En noe større andel dobbeltsjekker aldri eller bare noen få ganger.
  •  
    Vox Publica er et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet. Magasinet gis ut av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
  •  
    Litt om kvifor det er så viktig å jobba med kjeldekritikk
Ola Lie

Rekursive tallfølger - 2 views

  •  
    Det finnes bare én Idun ketchup... En oppgave med ti løsningsforslag. Rekursive tallfølger i matematikk S2.
Ola Lie

Eksempler på bruk av IKT i matematikk i videregående skole - 0 views

  •  
    Formålet med dette heftet er å vise noen anvendelser av digitale hjelpemidler til å løse matematikk oppgaver i videregående skole. Du kan gjerne se på det som et alternativ til bruk av kalkulator.
Rune Mathisen

Kikora - 5 views

  •  
    Kikoras unike tilbakemeldingsfunksjon gir elevene fortløpende tilbakemeldinger underveis i alle utregninger - uavhengig av hvilken fremgangsmåte de velger. Gjennom Kikoras avanserte rapportverktøy får læreren oppdaterte rapporter som viser elevenes progresjon. Mindre tid til kontroll, retting og dokumentasjon gir læreren mer tid til læringsfremmende arbeid. Kikora har over 3000 nivådifferensierte oppgaver, skrevet for norsk læreplan. Oppgavene dekker de fleste av læreplanmålene for hele ungdomstrinnet og første trinn på videregående skole (1T, 1P og 1YP).
  •  
    Ser fint ut, men kr 30000 i året for en ungdomsskole med 160 elever er nokså heftig...
Henning Lund

The Home Page of the Molecular Workbench Software - 0 views

  •  
    The Molecular Workbench (MW) is a free, open-source tool that delivers visual, interactive simulations for teaching and learning science and engineering.
  •  
    Gode simuleringer og interaktive oppgaver
Siv Marit Ersdal

Att bygga ett bullshitfilter « - 3 views

  •  
    Dr Po blogger om en viktig oppgave for skolen
Siv Marit Ersdal

Sökmästaren - 0 views

  •  
    Svensk konkuranse, ny oppgave hver uke. Opplegget er veldig bra, og kan lett oversettes og brukes!
Albertine Aaberge

Oppgave i kildebruk og kildek... - 0 views

  • Oppgave i kildebruk og kildekritikk
Guttorm H

Naturligvis: Trivsel men lav motivasjon, hva gjør vi med det? - 0 views

  •  
    Elevene må få hjelp til å sette korte realistiske, men personlige mål. Det må legges til rette for valg av oppgaver, tempo og arbeidsformer. Her er pc nyttig. Som en konsekvens av punkt kommer punkt 3 og 4 Skolen må fokusere på individuell mestring og forbedring. Elevene må øves i elevmedvirkning, planlegging og vurdering av egen læring. Jeg ser mappevurdering som et nyttig redskap her. Punkt 4 leder vider til punkt 5 Elevene må utvikle effektive læringsstrategier Læringsstrategier gir elevene mulighet til selv å se vanskene de møter i skolehverdagen Elevene må få se at de forbedrer seg, igjen mappevurdering. Vurderingen må baseres på kompetansemål og mestring.
Siv Marit Ersdal

http://www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED4010/h10/undervisningsmateriale/APA.pdf - 1 views

  •  
    Søk og Skriv skriver godt om hvordan en bruker APA stilen når en skriver oppgaver
Rune Mathisen

In Math You Have to Remember... - 5 views

  • It's not that people cannot think mathematically. It's that they have enormous trouble doing it in a de-contextualized, abstract setting.
  • absent any clear evidence as to how best to proceed, the majority of teachers quite understandably default to more or less the same teaching methods that they themselves experienced. Overwhelmingly that is the traditional method, though the fact that no one has been able to make this approach work (for the majority of students) in three-thousand years does make some wonder if there is a better way.
  • the majority of claims made about the efficacy of various pedagogies are based on nothing more than an extrapolation from personal experience (of the teacher, not the student)
  • ...4 more annotations...
  • In the nineteenth century and for much of the twentieth, most industrial workers did work silently on their own, in large open offices or on production lines, under the supervision of a manager. Schools, which have always been designed to prepare children for life as adults, were structured similarly. An important life lesson was to be able to follow rules and think inside the box. But today's world is very different - at least for those of us living in highly developed societies. Companies long ago adopted new, more collaborative ways of working, where creative problem solving is the key to success - the ones that did not went out of business - but by and large the schools have not yet realized they need to change and start to operate in a similar fashion.
  • I ask you, which is the more important information: the score on a standardized, written test taken at the end of an educational episode, or the effect that educational episode had on the individual concerned?
  • teaching math in the progressive way requires teachers with more mathematical knowledge than does the traditional approach (where a teacher with a weaker background can simply follow the textbook - which incidentally is why American math textbooks are so thick)
  • First, the students were completely untracked, with everyone taking algebra as their first course, not just the higher attaining students. Second, instead of teaching a series of methods, such as factoring polynomials or solving inequalities, the school organized the curriculum around larger themes, such as "What is a linear function?" The students learned to make use of different kinds of representation, words, diagrams, tables symbols, objects, and graphs. They worked together in mixed ability groups, with higher attainers collaborating with lower performers, and they were expected and encouraged to explain their work to one another.
  •  
    The US ranks much worse than most of our economic competitors in the mathematics performance of high school students. Many attempts have been made to improve this dismal performance, but none have worked. To my mind (and I am by no means alone in thinking this), the reason is clear. Those attempts have all focused on improving basic math skills. In contrast, the emphasis should be elsewhere.
  •  
    Jeg skulle gjerne ha gjort mye flere prosjekter/utforsking/åpne oppgaver osv. Men jeg er redd for eksamen. Dessuten - mange lærere tør ikke å innrømme at de knytter seg opp til boka- jeg må ha mye mer støtte fra en bok før jeg har TID (og peil) til å sette i gang)
Guttorm H

Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans - 5 views

  • Bruk av pc i undervisningen struktureres i forold til faglig relevans
  • Hva fremmer læring Organisatoriske grep Relasjon lærer elev Kontaktlærer Samspill faglærere Kompetanseutvikling, fagdidaktikk Evne til å lede klasse Klasseledelse ( rettferdig, tydelig, autoritet, stabile rammer, metodefrihet) Styrke pedagogisk ledelse – oppfølging av den enkelte lærer Observasjon, pedagogisk ledelse Fremstå med entydig pedagogisk ledelsesfilosofi og praksis
  • Hva som lykke - Del og bruk Viktig å dele ideer om hva som fungerer Viktig å dele undervisningsplaner Viktig å dele spørsmål man har Viktig å dele suksesser Viktig å dele det som ikke fungerer
  • ...2 more annotations...
  • En ikt skole har: God infrastruktur – trådløst nettverk som virker over alt Fagdager Prosjektor med høytalere i alle rom IKT support som virker – raskt Pedagoger som deler sine funn med andre Pedagoger som tenker på web 2.0 i undervisningen, unngår pc som notatverktøy alene Ledere som legger til rette for slik bruk og som er gode på dette selv.
  • Strukturert og planlagt Introduksjon, forelesning – veiledning Oppgaver – strukturert på tid og innhold Stikkprøver og beskjeder underveis Fremføringer Avslutning av fagdag – hvordan gikk dette – lekser arbeid videre
  •  
    Presentasjon fra Ann Michaelsen om korleis ein brukar IKT i læring
Rune Mathisen

Artikkel: Motivasjon - Selvakseptering - Selvrealisering - 2 views

  • Det er prosessen som er viktig, og den må være elevstyrt. Det finnes ikke noen andre resultater enn de som den enkelte eleven selv produserer. Motivasjonen ligger i det at eleven oppdager muligheten for selvformasjon i det presenterte stoffet. Det er lærerens oppgave å gjøre denne muligheten synlig.
  •  
    "Jürgen Spremann reflekterer i denne artikkelen rundt motivasjonsproblemet. Lærings-situasjonen blir motiverende når elevene føler mestringsopplevelser. Viktig for motivasjonen er også at læringsprosessen er elevstyrt, og læreren må presentere stoffet dualistisk for å fremkalle engasjement."
Ingunn Kjøl Wiig

Creative Commons Search - 0 views

  •  
    Om bildebruk med CC-lisens. Samleside med fleresøkemuligheter
Bjørn Helge Græsli

Engelska - Ung - UR - 1 views

  •  
    SVTs engelsksider
Guttorm H

Faktor 1-3 (bokmål) - matematikk 8.-10. trinn - 0 views

  • Faktor 1-3 er Cappelens læreverk i matematikk for ungdomstrinnet.Nettstedet er et gratis supplement til grunnbøkene. Her finner du oppgaver i tre kategorier til hvert kapittel
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
1 - 20 of 28 Next ›
Showing 20 items per page