retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
digitale verktøy som en basisferdighet
Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
Problemet er at de færreste lærere er skolert til å utnytte digitale medier i kombinasjon med lærebøkene, mener Egil Børre Johnsen
lite digital kompetanse har ført til større forskjeller mellom enkeltelever, enkeltklasser og mellom skoler, kommuner og fylker.
Vi har latt oss forlede av digitale muligheter, og ikke sett vår egen begrensning. Nå er det vi som blir styrt av det digitale, mens det egentlig er vi som burde være i førersetet, mener han.
Disse sidene inneholder nettressurser for lærere som er interessert i å bruke digitale medier i sin undervisning.
Det er en enkel innføring i ulike typer aktiviteter med PCen som verktøy, brukt på mange klassetrinn.
Hvis du vil gå videre med mediefaglige aktiviteter, så gå inn på ressurssidene for mediekunnskap.
For første gang deltar norske elever i den digitale leseprøven i PISA. Norske 15-åringer ligger på gjennomsnittet i denne. - Vi må bli bedre på å integrere digitale ferdigheter i undervisningen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en kommentar til resultatene.
Om etikk, lover og konvensjoner i det digitale nettsamfunnet
Nå er det jo faktisk lov å stjele tekster, bare vi sørger for å stjele fra
mange, samt å fortelle at vi har gjort det, ja vi trenger ikke engang å spørre
om tillatelse for å gjøre det. Og hvis vi stjeler fra mange er det noen som
kaller det for forskning, mens det er plagiat dersom vi stjeler fra en eller
noen få. Det er også plagiat dersom vi stjeler mye fra mange, og framstiller
dette i eget navn.
Formålet med dette heftet er å vise noen anvendelser av digitale hjelpemidler til å løse matematikk oppgaver i videregående skole. Du kan gjerne se på det som et alternativ til bruk av kalkulator.
Elevproduktet er et prosjekt som ble avsluttet i 2009. Grunnlaget og pedagogikken er aktuell Om digital kompetanse og informasjonkompetanse i naturfag. Sonja Mork har skrevet boka: Språk og digitale verktøy i naturfag. Den anbefales!
Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Dette er en wiki (kunnskapsdatabase) for deg som er interessert i digitale tester (også kalt multiple choice/automatiserte tester/flervalgstester). Du kan søke opp og utveksle informasjon, erfaringer, ideer og ressurser med andre. Legg gjerne til egne nye artikler dersom du føler at noe mangler. All informasjon er åpent tilgjengelig og kan brukes fritt.
I læreplanverket LK06 er "å kunne lese" og "bruke digitale verktøy" grunnleggende ferdigheter. Dette plasserer begrepene "bibliotek" og "IKT" sentralt i opplæringen i dagens skole