Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged for

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Guttorm H

Free Technology for Teachers: The Super Book of Web Tools for Educators - 1 views

www.freetech4teachers.com/...f-web-tools-for-educators.html

web2.0 ikt-i-læring ikt-ped evu kurs

shared by Guttorm H on 14 Dec 10 - No Cached
  • There are many teachers who want to start using technology in their classrooms, but just aren't sure where to start. That's why I got together ten prominent ed tech bloggers, teachers, and school administrators to create The Super Book of Web Tools for Educators. In this book there introductions to more than six dozen web tools for K-12 teachers. Additionally, you will find sections devoted to using Skype with students, ESL/ELL, blogging in elementary schools, social media for educators, teaching online, and using technology in alternative education settings.
  • Guttorm H on 14 Dec 10
     
    There are many teachers who want to start using technology in their classrooms, but just aren't sure where to start. That's why I got together ten prominent ed tech bloggers, teachers, and school administrators to create The Super Book of Web Tools for Educators. In this book there introductions to more than six dozen web tools for K-12 teachers. Additionally, you will find sections devoted to using Skype with students, ESL/ELL, blogging in elementary schools, social media for educators, teaching online, and using technology in alternative education settings.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Ingunn Kjøl Wiig

10 tips for innspilt tale eller podcast hos IAllenkelhet - Fagblogg om brukervennlighet... - 0 views

www.iallenkelhet.no/or-innspilt-tale-eller-podcast

podcast video presentasjon

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09 - Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 15 Apr 09
     
    Det er laget en del retningslinjer for hvordan man skal "skrive for web", men det finnes mindre for hvordan man skal "snakke på web". Jacobsen har samlet sammen retniningslinjer for hvordan lydinnhold bør utformes. Han har hentet disse retningslinjene fra radiojournalistikk, psykologi, informasjonsarkitektur og usability.
eoeuoeu oepup

forskning.no > - La lærere være lærere! - 2 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 30 May 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 30 May 10
     
    Hagfors bruker også naturen mye. En seinsommerdag skulle elevene ut og lage vafler på bål, for å oppleve bokstaven V. Hagfors hadde laget en liten "butikk" hvor hver vaffel kostet ti bær. (Foto: Therese Hagfors) - Elevene plukket bærene og tredde dem på strå. Etter en stund fant de ut at de kunne sette inn et umodent tyttebær for hvert tiende blåbær, for å skille tiergruppene fra hverandre. Det ble nok bær til tre hele tiergrupper, og noen få til. - Dette får vi tre vafler for, sa barna. - Kanskje fire, hvis du er snill, la de håpefullt til, forteller Hagfors.
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Guttorm H

Norsk Lovtidend FOR-2009-07-01-964 Endr. i forskrift til opplæringslova. - 0 views

www.lovdata.no/...sf-20090701-0964.html

k06 l06 kunnskapsløftet læring

shared by Guttorm H on 11 Aug 09 - Cached
  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa
  •   Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
  • skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har
  • ...9 more annotations...
  • skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn
  • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
  • Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
  • Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.
  • minst ein gong kvart halvår rett ti
  • elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei
  • Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling,
  • I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
  • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt,
  • Guttorm H on 11 Aug 09
     
    Om endringane i opplæringslova
Morten Oddvik

Animasjon i skolen - Hjem - 0 views

animasjoniskolen.vpweb.no

shared by Morten Oddvik on 13 May 09 - Cached
  • Morten Oddvik on 13 May 09
     
    "Animasjon i skolen - Oslo. - En morsom måte å lære på! Animasjonskurs for både barn og voksne. Jeg kan tilby foredrag om animasjon i skolen, workshop for barn og voksne, og et todagers animasjonskurs med vekt på bruk av animasjon som metode i skolen. På animasjonskurs for voksne går vi gjennom blant annet tilrettelegging av animasjonsverksteder for barn, enkel redigering, ulike animasjonsteknikker tilpasset alder og nivå mm."
Jan-Arve Overland

Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur - 0 views

www.dagbladet.no/...530796.html

læring etterutdanning

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
    • Jan-Arve Overland
      Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
       
      Denne artikkelen bekrefter strategien i bfk
  • Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.
  • ...1 more annotation...
  • Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.
  • Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
     
    Kronikk om etter - og videreutdanning
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
eoeuoeu oepup

Småkongedømme - magasinet - Dagbladet.no - 0 views

www.dagbladet.no/...11806512

shared by eoeuoeu oepup on 30 May 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 30 May 10
     
    Løsningen handler ikke om barneoppdragelse. Den handler om å gjøre det klart for foreldrene at barn har bruk for voksen styring og at det er helt OK at voksnes følelser, vilje og behov også skal ha plass rundt bordet. De har såpass bruk for dette at dårlig ledelse er bedre enn ingenting. I den omtalte familien var treåringen familiens sjef. Det tar alle parter skade av.
Rune Mathisen

margunnmossige - Trenger vi læreboka? - 3 views

margunnmossige.wikispaces.com/Trenger+vi+l%C3%A6reboka%3F

eksamensoppgave skole ikt digitale læremidler kritikk

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
  • det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • ...4 more annotations...
  • det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
  • Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
  • Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
  • Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Guttorm H

Tid for rollebyte - bt.no - 3 views

www.bt.no/...Tid-for-rollebyte-1266712.html

skole vurdering undervisning

shared by Guttorm H on 06 Mar 11 - No Cached
  • Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar. OECD burde lytte til dei.
  • dei dyktigaste lærarane er meir fleksible i undervisninga og opptekne av eleven sitt behov. Dei brukar mindre tid på detaljerte planer, og skapar miljø der det er lov å prøve og feile. Sjølv konservative britar har tatt eit oppgjer med tjue års detaljstyring, og vil ha meir sjølvstendige lærarar.
  • For å oppnå resultat treng ein heilt andre slags mål. Det nyttar ikkje å bestemme seg for å bli nummer 1 i serien eller få 6 på eksamen, dersom du ikkje anar korleis du skal kome dit.
  • ...3 more annotations...
  • For det første brydde dei seg om elevane.
  • For det andre underviste dei beste lærarane så klart at alle forsto, men så engasjerande at ingen kunne slappe av.
  • TREDJE fellestrekket er grunnen til at eg trur OECDs råd er feil: Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar, eller kva andre venta av oss. Tvert imot. Dei var overberande med planer og pensum, og mest opptekne av å få oss til å tenkje sjølvstendig, kritisk, kreativt og klokt.
birgithe schumann-olsen

5 Gmail Tips for Teachers | The Thinking Stick - 3 views

www.thethinkingstick.com/5-gmail-tips-for-teachers

Gmail IKT i læring

shared by birgithe schumann-olsen on 11 Sep 11 - No Cached
  • birgithe schumann-olsen on 11 Sep 11
     
    "As we move to Google Apps for Education at my school I gave a quick 10 minute talk at a staff meeting on 5 Gmail Tips for Teachers. Here they are:"
Jeanberg Tranberg

Kids Create -- and Critique on -- Social Networks | Edutopia - 0 views

www.edutopia.org/eration-youth-network-literacy

socialnetworks socialnetworking education technology pedagogikk sosiale medier

shared by Jeanberg Tranberg on 10 Oct 09 - Cached
  • Jeanberg Tranberg on 10 Oct 09
     
    "We can use social networking in the classroom," affirms student Mosea, who taught a workshop for teachers on using and making social networks. Mosea advises teachers to experiment with using social networks to get to know their students better; to let students submit homework, share projects, and access calendars or a syllabus; and even to reach out to parents. "I think the best use of a social network is as an exoskeleton, or the part of the classroom that exists on the outside but supports the inside," Mosea notes. "The network should be a base of support for whatever the students are learning at school."
  • Jeanberg Tranberg on 10 Oct 09
     
    "We can use social networking in the classroom," affirms student Mosea, who taught a workshop for teachers on using and making social networks. Mosea advises teachers to experiment with using social networks to get to know their students better; to let students submit homework, share projects, and access calendars or a syllabus; and even to reach out to parents. "I think the best use of a social network is as an exoskeleton, or the part of the classroom that exists on the outside but supports the inside," Mosea notes. "The network should be a base of support for whatever the students are learning at school."
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Guttorm H

Likeverdig opplæring - Lexia - 0 views

skolenettet.no/...Module_Article.aspx

Tips Læringsressurs edugames grep didaktikk skole

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Lexia er et program for tilrettelegging av øvelser for mennesker med spesifikke og /eller generelle lese- og skrivevansker. Programmet inneholder øvelser som innbefatter mange ulike områder, for eksempel språklig bevissthet, stavelsesle
Guttorm H

Norsklærer med digitalt grensesnitt: En liten gullgruve for deg som jobber me... - 0 views

leifh.blogspot.com/...lgruve-for-deg-som-jobber.html

ikt-i-læring norsk

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • En liten gullgruve for deg som jobber med retorikk
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    En liten gullgruve for deg som jobber med retorikk
Guttorm H

Bulleteng: Quest Atlantis - 0 views

ikt-diginalet.blogspot.com/...quest-atlantis.html

ikt-i-læring edugames simulering 3d

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Quest Atlantis (QA)er en virtuell verden - med spillmetafor - for grunnskolens elever mellom 9 og 14 år. QA, som også vil kalles en MUVE (Multi User Virtual Environment) er utviklet ved Indiana University Bloomington, SRLT (Senter for Research on Learning and Technology).
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Quest Atlantis (QA)er en virtuell verden - med spillmetafor - for grunnskolens elever mellom 9 og 14 år. QA, som også vil kalles en MUVE (Multi User Virtual Environment) er utviklet ved Indiana University Bloomington, SRLT (Senter for Research on Learning and Technology).
eoeuoeu oepup

Jensstoltenberg.no : Tre hovedmål for skolepolitikken - 0 views

jensstoltenberg.no/...-hovedmaal-for-skolepolitikken

diigo

shared by eoeuoeu oepup on 04 Nov 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 04 Nov 09
     
    Det er tre hovedmål for skolepolitikken vår: * Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. * Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan anerkjennes for videre studier eller arbeid. * Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.
Guttorm H

forskning.no > Dataspill for klimaet - 0 views

www.forskning.no/...234624

edugames simulering naturfag samfunnsfag ikt-i-læring dataspill

shared by Guttorm H on 25 Nov 09 - Cached
  • Dataspill for klimaet Hva blir konsekvensene av å bruke den ene eller den andre typen energi?
  • Hvilke miljøbelastninger må jeg ta hensyn til? Hva syns innbyggerne om disposisjonene mine?
  • Derimot kan du bli atskillig klokere og begripe litt mer av hele klimadebatten
  • ...2 more annotations...
  • Spillet er å betrakte som et læringsverktøy, og målgruppen er i første rekke elever ved videregående skoler
  • - Hensikten er å vise sammenhengen mellom behov for energi og konsekvenser for miljø og klima.
  • Guttorm H on 25 Nov 09
     
    Hva blir konsekvensene av å bruke den ene eller den andre typen energi? Simulering for elevar på vidaregåande
1 - 20 of 344 Next › Last »
Showing 20▼ items per page