Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged og

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Jan-Arve Overland

Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur - 0 views

www.dagbladet.no/...530796.html

læring etterutdanning

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
  • Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?
    • Jan-Arve Overland
      Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
       
      Denne artikkelen bekrefter strategien i bfk
  • Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.
  • ...1 more annotation...
  • Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.
  • Jan-Arve Overland on 24 Sep 09
     
    Kronikk om etter - og videreutdanning
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Guttorm H

Norsk Lovtidend FOR-2009-07-01-964 Endr. i forskrift til opplæringslova. - 0 views

www.lovdata.no/...sf-20090701-0964.html

k06 l06 kunnskapsløftet læring

shared by Guttorm H on 11 Aug 09 - Cached
  • Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa
  •   Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.        Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.
  • skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har
  • ...9 more annotations...
  • skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn
  • Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
  • Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.
  • Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.
  • minst ein gong kvart halvår rett ti
  • elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei
  • Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling,
  • I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
  • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt,
  • Guttorm H on 11 Aug 09
     
    Om endringane i opplæringslova
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

deltemeninger.no/...ud-mot-sosiale-medier-i-skolen

ikt-i-læring ikt-ped web2.0

shared by Guttorm H on 26 May 09 - Cached
  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Guttorm H on 26 May 09
     
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Rune Mathisen

margunnmossige - Trenger vi læreboka? - 3 views

margunnmossige.wikispaces.com/Trenger+vi+l%C3%A6reboka%3F

eksamensoppgave skole ikt digitale læremidler kritikk

shared by Rune Mathisen on 18 Apr 10 - Cached
  • hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
  • det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
  • ...4 more annotations...
  • det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
  • Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
  • Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
  • Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Albertine Aaberge

Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 : ITU - 1 views

www.itu.no/orskning+viser+10.9UFRrGWA.ips

informasjonskompetanse it307 kildekritikk refleksjon

shared by Albertine Aaberge on 04 Dec 09 - Cached
  • Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
  • Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett.
  • Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007). 
  • ...11 more annotations...
  • En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
  • Representasjon
  • Språk
  • Produksjon
  • Publikum
  • unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007). 
  • Jo mer generelle temaer og problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
  • validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
  • Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man lager kildehenvisninger (Rask, 2002).  
  • Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon.  Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
  • Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.
  • Albertine Aaberge on 04 Dec 09
     
    "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10"
Albertine Aaberge

forskning.no > Underviser med blogg - 5 views

www.forskning.no/...232201

lms ikt-i-læring ikt-ped blogg

shared by Albertine Aaberge on 22 Oct 09 - Cached
  • Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov
  • Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle. – Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag
  • åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Joda, men hva med ungdoms- og barneskole? Der er det greit å bruke lukkede systemer for å ta best mulig vare på personvernet. Da er lms med integrert blogg fint, synes jeg.
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det har du heilt rett i. ELGG og Mahara har støtte for at ein kan bestemma tilgang på kvart enkelt element. public, group, individuals, personal
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det opp til elevene/studentene selv å bestemme da?
  • ...3 more annotations...
  • Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.
  • De fleste læringsportalene på nett er kjennetegnet av lite dialog og gjensidig deling av informasjon
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det lms-en sin feil? Kan det være at de som velger blogg allerede er opptatt av deling og diskusjon? Eller kan det være at bloggen føles nærmere ens eget liv - utenfor institusjonen skole - og dermed føles det mer naturlig å dele og diskutere der?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det er vel hovudsakleg brukarane som er problemet. Men teknisk kan det skapa problem og.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Det hadde vært interessant og lest noe av det han har skrevet. Hvorfor er de mer åpne på blogg, f.eks?
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Det handler vel også om brukervennlighet på LMS. Og at de er to-down teknologier, mens blogg er mer brukervennlig og bottom-up teknologier.
  • Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Og her ligger kanskje nøkkelen til fremtidens digitalt kompetente skole?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      Check!
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Kræsjkurs i bruk av nettverktøy bør være obligatorisk
  • Guttorm H on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Monika Solvig on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Albertine Aaberge on 02 Nov 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
eoeuoeu oepup

forskning.no > Ekte mannfolk leser ikke - 0 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 17 Jun 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 17 Jun 09
     
    - De snakker om endringene i arbeidsmarkedet, hvor tradisjonelle mannsyrker som ikke krever særlig mye utdanning er borte. De mener derfor at det må bli normen at alle barn fullfører videregående utdanning og helst går videre til høyere utdanning. - Deres løsning på problemene ligger i å øke ambisjonene til den enkelte elev, sier Walkerdine. Ambisjoner (aspirations) blir presentert som nøkkelen til å endre forholdet til skolegang i arbeiderklassefamilier. - Denne ideen, at det bare mangler en enkelt egenskap, er fullstendig overforenklet, mente professoren, og pekte på det gamle industristedet hun har forsket på som eksempel. - Dette samfunnet har levd av tung jern- og stålindustri siden 1700-tallet. I løpet av disse hundreårene har det utviklet seg et samfunnsfellesskap som baserer seg på familie, solidaritet, et hardt liv, stolthet, sterk fagforening og en klar følelse av klassekamp, kollektivisme og støtte i lokalsamfunnet. - I denne settingen gir ikke ambisjoner særlig mening. Ambisjoner er individuelt, noe som gjør at du ønsker å gjøre det bedre enn andre, mens hele poenget i disse samfunnene er at man hjelper hverandre, påpeker Walkerdine. Myndighetene kan ikke gå inn i disse samfunnene og forvente å finne, eller skape, ambisjoner i forhold til utdanning, mener Walkerdine.
Guttorm H

Endelig kan skolene kopiere digitalt - digi.no : Juss & samfunn - 0 views

www.digi.no/...g-kan-skolene-kopiere-digitalt

kilder media

shared by Guttorm H on 14 Apr 09 - Cached
  • kan kopiere digitalt og skoler kan kopiere opphavsrettslig beskyttet stoff fra nettet til læringsplattformer og intranett.
  • Den nye avtalen innebærer at lærere, andre ansatte og elever kan: Lagre digitalt materiale, for eksempel hentet fra Internett. Skanne inn trykt materiale. Fremføre innhold på elektronisk tavle, vise på skjerm og lerret. Bruke digitalt materiale i skolens nettverk, læringsplattform og i e-post. Skrive ut til papir av digitale eksemplar.
  • norsk og utenlandsk
  • ...1 more annotation...
  • ikke for kopiering av lyd og levende bilder eller datamaskinprogram.
  • Guttorm H on 14 Apr 09
     
    Kva kan kopierast og kvar kan det brukast? Kopinor og KS enige
Guttorm H

Skriveregler og råd om rettskrivning og tegnsetting | Korrekturavdelingen - 0 views

korrekturavdelingen.no

ikt-i-læring norsk

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Alle som arbeider med tekst, bør tilstrebe et korrekt og godt språk. God rettskrivning, riktig tegnsetting og godt språk skaper tillit og gjør kommunikasjonen lettere. Enkle skriveregler finner du her på Korrekturavdelingen.
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Alle som arbeider med tekst, bør tilstrebe et korrekt og godt språk. God rettskrivning, riktig tegnsetting og godt språk skaper tillit og gjør kommunikasjonen lettere. Enkle skriveregler finner du her på Korrekturavdelingen.
Rune Mathisen

PC til alle og NDLA - Norsk Lektorlag - 0 views

www.norsklektorlag.no/...le-og-ndla-article309-197.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Resultatene til elevene har ikke blitt bedre. I tillegg er det brukt mye penger på kursing av lærerne og til innkjøp av datalisenser og produksjon av læremidler.
  • Ser vi på læremidlene som er tilgjengelig på Internett for elever i videregående skole, er det slående hvor lite kreativt og interaktivt det er.
  • Aktiv lesing ved understreking, margkommentarer og notater i teksten er ikke mulig. Norske skoleelever trenger å lese lengre sammenhengende tekster for å få god forståelse av fagstoffet. Fragmenterte nettekster hindrer oversikt, og det er noe som vil gå utover de elevene som er faglig svake i utgangspunktet.
  • ...3 more annotations...
  • Elevenes digitale kompetanse er jevnt over svak.
  • Enden på visa blir at de lærer seg minimumsvarianter slik at de kan levere besvarelsene sine på data.
  • Sosiale medier, spill og chatting stjeler tid fra både elever og lærere. Lærerne bruker unødvendig tid på å sjekke, kjefte og be elevene om å gjøre det de egentlig skal gjøre.
Guttorm H

Naturligvis: Trivsel men lav motivasjon, hva gjør vi med det? - 0 views

erikvie.blogspot.com/...lav-motivasjon-hva-gjr-vi.html

ikt-i-læring ikt-ped vurdering

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Elevene må få hjelp til å sette korte realistiske, men personlige mål. Det må legges til rette for valg av oppgaver, tempo og arbeidsformer. Her er pc nyttig. Som en konsekvens av punkt kommer punkt 3 og 4 Skolen må fokusere på individuell mestring og forbedring. Elevene må øves i elevmedvirkning, planlegging og vurdering av egen læring. Jeg ser mappevurdering som et nyttig redskap her. Punkt 4 leder vider til punkt 5 Elevene må utvikle effektive læringsstrategier Læringsstrategier gir elevene mulighet til selv å se vanskene de møter i skolehverdagen Elevene må få se at de forbedrer seg, igjen mappevurdering. Vurderingen må baseres på kompetansemål og mestring.
Guttorm H

geometri » home - 0 views

geometri.wikispaces.com

Tips Programvare matematikk realfag

shared by Guttorm H on 11 Jun 09 - No Cached
  • Her vil du finne en god del tips og oppgaver om bruk av IKT i geometriundervisning og kunst og håndverk. Geometri går inn i læreplanen for kunst og håndverk og matematikk. Her vil du finne læringsteori, definisjoner, bruksanvisninger på GeoGebra og Google SketchUp
  • Marianne Hagelia
  • Guttorm H on 11 Jun 09
     
    Velkommen til wikien om geometri Her vil du finne en god del tips om bruk av IKT i geometriundervisning. Geometri går inn i læreplanen for [[|kunst og håndverk]] og [[|matematikk]]. Her vil du finne læringsteori, definisjoner, bruksan
Guttorm H

Om Reaktor « Utviklingen av nye Reaktor - 0 views

minreaktor.wordpress.com/about

deling animasjon media

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Reaktor er et nettsted der brukerne kan sende inn og få vist frem sine egne arbeider; både film, foto, animasjon, musikk, tegneserier, tekst og illustrasjoner. De kan få tilbakemelding på det de lager og utveksle hjelp og informasjon med andre brukere om hvordan de kan utvikle seg videre.
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    send inn og vis frem egne arbeider, film, foto, animasjon, musikk, tegneserier, tekst og illustrasjoner. Tilbakemelding og info.
Rune Mathisen

Podcasthandboka - 2 views

norgesuniversitetet.no/podcastboka

podcast skole undervisning

shared by Rune Mathisen on 16 Apr 11 - No Cached
  • Rune Mathisen on 16 Apr 11
     
    Boka retter seg først og fremst mot alle som arbeider i høyere utdanning og som har behov for kunnskap om opptak og podcast av forelesninger og andre digitale læringsressurser. Handboka er skrevet med tanke på at alle uten spesiell teknisk innsikt kan ha nytte av den. Det er f.eks.: Forelesere, studiekonsulenter, bibliotekarer, beslutningstakere på ulike nivå og andre som er interessert.
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached
  • Guttorm H on 17 Mar 10
     
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Morten Oddvik

Teknologi og Design - NRK - 0 views

www.nrk.no/teknologi_og_design

shared by Morten Oddvik on 13 May 09 - No Cached
  • Morten Oddvik on 13 May 09
     
    Størst på radio og TV i Norge. Video, podcaster, aktualiteter og oppdaterte nyheter på nett." /><!-- Public CSS --><!-- Private CSS --> titl
Guttorm H

LEXIN - Hovedside - 3 views

decentius.aksis.uib.no/lexin.html

språk norsk ordbok

shared by Guttorm H on 11 May 12 - No Cached
  • Guttorm H on 11 May 12
     
    LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte ordbøkene som er laget spesielt for minoritetsspråklige i Norge. Ordbøkene er oversiktlige og enkle å bruke. All informasjon om et oppslagsord er plassert sammen med oppslagsordet i ordboksartikkelen. I tillegg til opplysninger om ordklasse, bøyning og uttale, finner du enkle forklaringer og eksempler på ordet i konkret og billedlig bruk.
1 - 20 of 332 Next › Last »
Showing 20▼ items per page