Alle som arbeider med tekst, bør tilstrebe et korrekt og godt språk. God
rettskrivning, riktig tegnsetting og godt språk skaper tillit og gjør
kommunikasjonen lettere. Enkle skriveregler finner du her på
Korrekturavdelingen.
Alle som arbeider med tekst, bør tilstrebe et korrekt og godt språk. God rettskrivning, riktig tegnsetting og godt språk skaper tillit og gjør kommunikasjonen lettere. Enkle skriveregler finner du her på Korrekturavdelingen.
Reaktor er et nettsted der brukerne kan sende inn og få vist frem sine egne arbeider; både film, foto, animasjon, musikk, tegneserier, tekst og illustrasjoner. De kan få tilbakemelding på det de lager og utveksle hjelp og informasjon med andre brukere om hvordan de kan utvikle seg videre.
Dersom du ønsker å lære litt mer om tekst på websider enn det som står i Snarveien til MySQL og Dreamweaver CS6, kan denne artikkelen hjelpe deg videre på veien.
advertise or informative campaign with the possibility of sending multimedia file (videoclip, audio, pictures, games, vCard, VCalendar, or whatever a bluetooth device can receive) via a one-to-one interactive connection to nearby Bluetooth devices, storing all data about devices contacted and/or discovered into a database as well as all contacts with the devices for statistics.
Eigentleg for marknadsføring, men kvifor ikkje bruka dette til å distribuera tekst/video/lyd/bilete i skulen? Språkopplæring? Info frå biblioteket? Andre?
Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet.
Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen
hva som vil skje med undervisningen når nettet på skolen ”er nede”, eller når elevens datamaskin ikke fungerer.
det oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
et oppleves som forstyrrende, både for elever og for lærere, at pc’en stort sett alltid kan brukes til veldig mye annet enn det å lese det fagstoffet eller løse de oppgavene man skal.
det er store og viktige forskjeller mellom det å lese på skjerm og på papir
Lesing av tekster på skjerm krever at man scroller eller klikker for å bla seg framover i teksten, og forskning har vist at dette er aktiviteter som krever mental energi og som dermed virker forstyrrende på lesingen og på tilegnelsen av innholdet.
Disse mulighetene som finnes i forbindelse med skjermlesing, først og fremst interaktivitet, umiddelbar og enkel tilgang til enorme mengder informasjon, og muligheter for å gjøre mange ulike ting samtidig, vil ofte stå i klar kontrast til krav om konsentrasjon om en ting (eller tekst) om gangen, og ro og tid til fordypning, som vel også hører med blant aktiviteter i et klasserom selv i våre dager.
Når du begynner å scrolle, forsvinner følelsen av at du leste noe øverst på den og den siden, og hvordan dette sto i forhold til det som kom etter (eller var det før), osv.
Dette er ypperlig som en måte å gi inngang til norskverdenen
på. Hvis vi tar utgangspunkt i tekster som de lærende kjenner, vil de lærende
lettere motiveres til å gå videre inn i norskverdenen. Teksten fungerer som
inngang til læring: Den er kjent og det er i deres verden. I dag tar man i for
stor grad utgangspunkt i en fremmed verden.
retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
digitale verktøy som en basisferdighet
Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
Instructions: Cut & paste your student's paper or homework assignment into the box below, and click the "check" button. This free plagiarism detector will find plagiarized text in homework and other essays/reports.