Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged de

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Albertine Aaberge

forskning.no > Underviser med blogg - 5 views

www.forskning.no/...232201

lms ikt-i-læring ikt-ped blogg

shared by Albertine Aaberge on 22 Oct 09 - Cached
  • Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov
  • Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle. – Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag
  • åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Joda, men hva med ungdoms- og barneskole? Der er det greit å bruke lukkede systemer for å ta best mulig vare på personvernet. Da er lms med integrert blogg fint, synes jeg.
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det har du heilt rett i. ELGG og Mahara har støtte for at ein kan bestemma tilgang på kvart enkelt element. public, group, individuals, personal
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det opp til elevene/studentene selv å bestemme da?
  • ...3 more annotations...
  • Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.
  • De fleste læringsportalene på nett er kjennetegnet av lite dialog og gjensidig deling av informasjon
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det lms-en sin feil? Kan det være at de som velger blogg allerede er opptatt av deling og diskusjon? Eller kan det være at bloggen føles nærmere ens eget liv - utenfor institusjonen skole - og dermed føles det mer naturlig å dele og diskutere der?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det er vel hovudsakleg brukarane som er problemet. Men teknisk kan det skapa problem og.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Det hadde vært interessant og lest noe av det han har skrevet. Hvorfor er de mer åpne på blogg, f.eks?
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Det handler vel også om brukervennlighet på LMS. Og at de er to-down teknologier, mens blogg er mer brukervennlig og bottom-up teknologier.
  • Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Og her ligger kanskje nøkkelen til fremtidens digitalt kompetente skole?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      Check!
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Kræsjkurs i bruk av nettverktøy bør være obligatorisk
  • Guttorm H on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Monika Solvig on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Albertine Aaberge on 02 Nov 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
eoeuoeu oepup

Skoleeksempel på juks - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

www.aftenposten.no/...article3271171.ece

shared by eoeuoeu oepup on 19 Sep 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 19 Sep 09
     
    Eksamen i videregående skole får stadig mer preg av vilkårlighet, der vi ikke lenger kan ha full tillit til ordningene og heller ikke til karakterene. Eksamensordning. Hvor rettferdig er dagens eksamensordninger i videregående skole, og hvor riktig bilde gir de av elevenes kunnskapsnivå og arbeidsinnsats gjennom skoletiden? De siste årene har Utdanningsdirektoratet vedtatt innføringen av mange nye eksamensordninger, ofte etter klare protester fra lærerhold. De har gitt elevene rett til å bruke PC ved eksamen, noe som for så vidt ikke er urimelig tatt i betraktning de store fordelene dette gir når en skal skrive lengre tekster.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
eoeuoeu oepup

forskning.no > - La lærere være lærere! - 2 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 30 May 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 30 May 10
     
    Hagfors bruker også naturen mye. En seinsommerdag skulle elevene ut og lage vafler på bål, for å oppleve bokstaven V. Hagfors hadde laget en liten "butikk" hvor hver vaffel kostet ti bær. (Foto: Therese Hagfors) - Elevene plukket bærene og tredde dem på strå. Etter en stund fant de ut at de kunne sette inn et umodent tyttebær for hvert tiende blåbær, for å skille tiergruppene fra hverandre. Det ble nok bær til tre hele tiergrupper, og noen få til. - Dette får vi tre vafler for, sa barna. - Kanskje fire, hvis du er snill, la de håpefullt til, forteller Hagfors.
Albertine Aaberge

Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 : ITU - 1 views

www.itu.no/orskning+viser+10.9UFRrGWA.ips

informasjonskompetanse it307 kildekritikk refleksjon

shared by Albertine Aaberge on 04 Dec 09 - Cached
  • Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
  • Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett.
  • Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007). 
  • ...11 more annotations...
  • En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
  • Representasjon
  • Språk
  • Produksjon
  • Publikum
  • unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007). 
  • Jo mer generelle temaer og problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
  • validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
  • Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man lager kildehenvisninger (Rask, 2002).  
  • Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon.  Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
  • Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.
  • Albertine Aaberge on 04 Dec 09
     
    "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10"
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Simon Oldaker

Le Point du FLE - Annuaire du français langue étrangère - Apprendre le frança... - 0 views

www.lepointdufle.net

fransk

shared by Simon Oldaker on 25 May 09 - Cached
  • Simon Oldaker on 25 May 09
     
    Annuaire du français langue étrangère fle dont l'objectif est de faciliter l'accès aux meilleures ressources de français langue étrangère : Grammaire interactive, exercices autocorrectifs, cours de FLE gratuits, didactique du fle, langue française, culture, littérature, French as a Foreign Language (FLE) courses, language courses, learn French online, French language teaching, french links
eoeuoeu oepup

Verben im Satz - Grund- und Aufbauwortschatz - 0 views

www.d-seite.de/...vis.php

tysk german deutsch

shared by eoeuoeu oepup on 11 Sep 09 - No Cached
  • eoeuoeu oepup on 11 Sep 09
     
    Verben im Satz - die Verben des deutschen Grundwortschatzes Die Verben im Satz sind für mich ein sehr erfolgreicher Versuch, einen Teil des deutschen Grundwortschatzes systematisch darzustellen und in unterschiedlichen Übungsformen zu erschließen. Das Gesamtkapitel umfasst zwei Verblisten, die Wortfelder und eine Reihe von Übungen (ATL).
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

deltemeninger.no/...ud-mot-sosiale-medier-i-skolen

ikt-i-læring ikt-ped web2.0

shared by Guttorm H on 26 May 09 - Cached
  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Guttorm H on 26 May 09
     
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
Rune Mathisen

Kikora - 5 views

www.kikora.no

matematikk ikt i læring

shared by Rune Mathisen on 29 Jun 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 29 Jun 10
     
    Kikoras unike tilbakemeldingsfunksjon gir elevene fortløpende tilbakemeldinger underveis i alle utregninger - uavhengig av hvilken fremgangsmåte de velger. Gjennom Kikoras avanserte rapportverktøy får læreren oppdaterte rapporter som viser elevenes progresjon. Mindre tid til kontroll, retting og dokumentasjon gir læreren mer tid til læringsfremmende arbeid. Kikora har over 3000 nivådifferensierte oppgaver, skrevet for norsk læreplan. Oppgavene dekker de fleste av læreplanmålene for hele ungdomstrinnet og første trinn på videregående skole (1T, 1P og 1YP).
  • Fredrik Endresen on 01 Jul 10
     
    Ser fint ut, men kr 30000 i året for en ungdomsskole med 160 elever er nokså heftig...
Rune Mathisen

The Innovative Educator: Think you're a Digital Immigrant? Get Over It! - 4 views

theinnovativeeducator.blogspot.com/...igital-immigrant-get-over.html

skole ikt i læring personlig læringsnettverk ikt pln

shared by Rune Mathisen on 10 Sep 10 - No Cached
  • We have learned to become helpless; most likely by playing the traditional game of ‘school’
  • For me ‘Learned Helplessness’ is the attitude that many of the self-described ‘digital immigrants’ adopt. It still surprises me to this day when I hear teachers bleat out with a certain sort of pride that they are a ‘digital immigrant’. To me they are saying that they have learned to be helpless, and they are proud of that.
  • educators must take ownership of their learning rather than waiting for/relying on others to provide it
  • ...2 more annotations...
  • Teachers do not need to be technology experts to allow students to use it to retrieve information, collaborate, create, and communicate.
  • Those stuck in the past... those who are not developing their own personal learning networks... those not taking ownership for their learning... are doing a great disservice to our students and themselves.
  • Rune Mathisen on 10 Sep 10
     
    Er mange lærere innlært hjelpeløse? Kan de avvise bruk av IKT i klasserommet fordi de ikke har fått opplæring i bruk? Nei hevdes det her, lærere må ta ansvar for og eierskap over egen læring.
Siv Marit Ersdal

Dum & deilig? - Oslopuls.no - 1 views

oslopuls.aftenposten.no/...article449970.ece

digital kompetanse nettvett personvern sex kroppsfiksering

shared by Siv Marit Ersdal on 02 Nov 10 - No Cached
  • Siv Marit Ersdal on 08 Nov 10
     
    Artikkel i OsloPuls om nettstedene hvor ungdom eksponerer kroppene sine. Hvorfor gjør de det, og hvem er de?
Guttorm H

Kjemi i den videregående skole - 3 views

altikjemi.no

ikt-i-læring kjemi naturfag

shared by Guttorm H on 12 Nov 10 - No Cached
  • Guttorm H on 12 Nov 10
     
    ALTIKJEMI er et digitalt undervisningsopplegg for den videregående skolen. Opplegget består av korte tema med illustrasjoner, animasjoner, videoer og tale, med 2 til 4 minutters varighet. Hvert tema kan gjennomgås uavhengig av de øvrige. De kan brukes både i klasseromsundervisning, i gruppearbeid og til individuelle studier.
Guttorm H

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached
  • Guttorm H on 17 Mar 10
     
    Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
Rune Mathisen

PC til alle og NDLA - Norsk Lektorlag - 0 views

www.norsklektorlag.no/...le-og-ndla-article309-197.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Resultatene til elevene har ikke blitt bedre. I tillegg er det brukt mye penger på kursing av lærerne og til innkjøp av datalisenser og produksjon av læremidler.
  • Ser vi på læremidlene som er tilgjengelig på Internett for elever i videregående skole, er det slående hvor lite kreativt og interaktivt det er.
  • Aktiv lesing ved understreking, margkommentarer og notater i teksten er ikke mulig. Norske skoleelever trenger å lese lengre sammenhengende tekster for å få god forståelse av fagstoffet. Fragmenterte nettekster hindrer oversikt, og det er noe som vil gå utover de elevene som er faglig svake i utgangspunktet.
  • ...3 more annotations...
  • Elevenes digitale kompetanse er jevnt over svak.
  • Enden på visa blir at de lærer seg minimumsvarianter slik at de kan levere besvarelsene sine på data.
  • Sosiale medier, spill og chatting stjeler tid fra både elever og lærere. Lærerne bruker unødvendig tid på å sjekke, kjefte og be elevene om å gjøre det de egentlig skal gjøre.
Guttorm H

Lær nynorsk enkelt! « Nils Petters blogg - 8 views

nipeli.wordpress.com/...mitt-f%c3%b8rste-innlegg

norsk nynorsk

shared by Guttorm H on 03 May 10 - Cached
  • Guttorm H on 03 May 10
     
    For elever i ungdomsskolen og på videregående kan jeg garantere (!) en nynorsk-karakter som ligger minst 1-2 karakterpoeng over det de har i dag. Dette fordrer bare at man setter seg inn i og lærer de reglene som er listet nedenfor. Reglene er utarbeidet av min nynorsk-skrivende kone (Ingrid Aabø) og hennes lærermor (Reidun Aabø).
birgithe schumann-olsen

SluttrapportElevprodukt.pdf (application/pdf-objekt) - 0 views

www.itu.no/...SluttrapportElevprodukt.pdf

Naturfag IKT i læring Informasjonskompetanse Kunnskaping

shared by birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11 - No Cached
  • birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11
     
    I Elevprodukt undersøker vi bl a om nye verktøy på Internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering. Forskningsspørsmål * Hvordan søker elevene etter informasjon på Internett? * Hvordan evaluerer elevene troverdigheten i informasjon på nettsteder? (Hvilke kriterier bruker de -­‐ hvis noen?) * Hvordan støtter læreren elevene i prosessen fra informasjonssøk til sluttprodukt? * Hvordan benytter elevene informasjon fra ulike kilder i sluttproduktet? * Hvordan skal teknologi designes for å stimulere elever til utforskende læring? Hvordan skal bruken av teknologi tilrettelegges? * Hvordan foregår overgangen fra "interaktiv intuisjon" til verbalisert forståelse
Guttorm H

Norges Skiforbund - Aktivitetsbank - 1 views

aktivitetsbanken.no/...default.aspx

krø gym kroppsøving spesped friluftsliv

shared by Guttorm H on 28 Jan 11 - No Cached
  • Guttorm H on 28 Jan 11
     
    Aktivitetsbanken har et mangfold av øvelser som kan være med på å skape inspirasjon og sikre kvaliteten på treningene og i undervisningssammenheng i skolen. Øvelser i idrettene som bidrar til å bygge opp aktivitetsbanken.no ligger i databasen. I tillegg er det lagt ut øvelser som kan brukes på tvers av idretter, disse ligger under valget "generelle øvelser alle idretter". Ski har valg at de generelle øvelsene tilknyttet ski og de generelle øvelsene for alle idretter, automatisk kommer opp når en søker på en skigren.
Siv Marit Ersdal

En fjern, liten verden - Universitetet i Agder - 2 views

www.uia.no/...en_fjern_liten_verden

informasjonskompetanse kildekritikk søketeknikk digital kompetanse

shared by Siv Marit Ersdal on 22 Feb 11 - No Cached
  • Siv Marit Ersdal on 22 Feb 11
     
    En artikkel om en studie som er gjort på  hvordan elever søker etter informasjon. Elevene leter etter Svaret, og de jobber effektiv. En kritisk vurdering av kildene har de ikke tid til.
eoeuoeu oepup

forskning.no > Ekte mannfolk leser ikke - 0 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 17 Jun 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 17 Jun 09
     
    - De snakker om endringene i arbeidsmarkedet, hvor tradisjonelle mannsyrker som ikke krever særlig mye utdanning er borte. De mener derfor at det må bli normen at alle barn fullfører videregående utdanning og helst går videre til høyere utdanning. - Deres løsning på problemene ligger i å øke ambisjonene til den enkelte elev, sier Walkerdine. Ambisjoner (aspirations) blir presentert som nøkkelen til å endre forholdet til skolegang i arbeiderklassefamilier. - Denne ideen, at det bare mangler en enkelt egenskap, er fullstendig overforenklet, mente professoren, og pekte på det gamle industristedet hun har forsket på som eksempel. - Dette samfunnet har levd av tung jern- og stålindustri siden 1700-tallet. I løpet av disse hundreårene har det utviklet seg et samfunnsfellesskap som baserer seg på familie, solidaritet, et hardt liv, stolthet, sterk fagforening og en klar følelse av klassekamp, kollektivisme og støtte i lokalsamfunnet. - I denne settingen gir ikke ambisjoner særlig mening. Ambisjoner er individuelt, noe som gjør at du ønsker å gjøre det bedre enn andre, mens hele poenget i disse samfunnene er at man hjelper hverandre, påpeker Walkerdine. Myndighetene kan ikke gå inn i disse samfunnene og forvente å finne, eller skape, ambisjoner i forhold til utdanning, mener Walkerdine.
1 - 20 of 89 Next › Last »
Showing 20▼ items per page