Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged Kunnskaping

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
eoeuoeu oepup

forskning.no > Juksemaker eller kunnskapsløs? - 2 views

www.forskning.no/...print

diigo

shared by eoeuoeu oepup on 28 Oct 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 28 Oct 09
     
    - Det finnes akademiske kulturer der kildehenvisninger fungerer mest som pynt. Da er det ikke lenger godt å vite hva som er et rykte og hva som er forskningsbasert kunnskap, mener førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Rune Mathisen

Podcasthandboka - 2 views

norgesuniversitetet.no/podcastboka

podcast skole undervisning

shared by Rune Mathisen on 16 Apr 11 - No Cached
  • Rune Mathisen on 16 Apr 11
     
    Boka retter seg først og fremst mot alle som arbeider i høyere utdanning og som har behov for kunnskap om opptak og podcast av forelesninger og andre digitale læringsressurser. Handboka er skrevet med tanke på at alle uten spesiell teknisk innsikt kan ha nytte av den. Det er f.eks.: Forelesere, studiekonsulenter, bibliotekarer, beslutningstakere på ulike nivå og andre som er interessert.
Ola Lie

Europa spillet - 1 views

tip.no/europa

Europa spill geografi land hovedsteder flagg

shared by Ola Lie on 10 Feb 12 - No Cached
  • Ola Lie on 10 Feb 12
     
    Et gratis spill for de som ønsker å teste sine kunnskaper om Europa. Kartet viser hovedsteder, men ingen grenser. Når du kommer til en hovedstad, skal du finne ut navnet på landet og hovedstaden. Dessuten skal du huske flagget. Inntil fire spillere.
birgithe schumann-olsen

SluttrapportElevprodukt.pdf (application/pdf-objekt) - 0 views

www.itu.no/...SluttrapportElevprodukt.pdf

Naturfag IKT i læring Informasjonskompetanse Kunnskaping

shared by birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11 - No Cached
  • birgithe schumann-olsen on 16 Jan 11
     
    I Elevprodukt undersøker vi bl a om nye verktøy på Internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering. Forskningsspørsmål * Hvordan søker elevene etter informasjon på Internett? * Hvordan evaluerer elevene troverdigheten i informasjon på nettsteder? (Hvilke kriterier bruker de -­‐ hvis noen?) * Hvordan støtter læreren elevene i prosessen fra informasjonssøk til sluttprodukt? * Hvordan benytter elevene informasjon fra ulike kilder i sluttproduktet? * Hvordan skal teknologi designes for å stimulere elever til utforskende læring? Hvordan skal bruken av teknologi tilrettelegges? * Hvordan foregår overgangen fra "interaktiv intuisjon" til verbalisert forståelse
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Guttorm H

skolenettet.no/Lær sikker shopping med nettspill - 0 views

www.skolenettet.no/...News.aspx

edugames nettvett

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Sikker Shopping er et undervisningsspill, som på en underholdende måte gir deg kunnskap om grunnleggende forbrukerrettigheter.
Guttorm H

Tenker seg til bedre språk - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no - 0 views

www.aftenposten.no/...article3768560.ece

tankekart mindmapping lesing

shared by Guttorm H on 05 Apr 11 - No Cached
  • Hovig Engen spør mer, og elevene reflekterer. Etterpå gjør de oppgaver: Sett inn punktum i denne teksten. Forklar tegnbruken.- Dette har vært en aha-opplevelse for meg. Som lærere er vi nå mer oppmerksomme på hva elevene egentlig forstår. Tidligere har fokuset vært på hvor fort de leser, nå er det på hvordan de forstår teksten, sier hun.
  • repsforståelsen, å vite hva et ord betyr, er vesentlig for gode leseferdigheter – som er en grunnleggende egenskap for alle fag.- Barn som strever med å forstå hva et ord betyr, vil også få problemer med å forstå hva de leser, og dermed med å tilegne seg kunnskap. Mye forskning viser at man ikke har tatt begrepslæring alvorlig nok i skolen i Norge,
  • - Det å jobbe med ord på denne måten trigger et system. Det viser seg å være en god metode for barn som strever med begreper. Du får ordet visuelt i tillegg til auditivt, og reflekterer over det – noe som er svært viktig for læringen
  • Guttorm H on 05 Apr 11
     
    Tankekart i språkopplæring
1 - 9 of 9
Showing 20▼ items per page