Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged IKT i skolen

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Guttorm H

Delte meninger : Forbud mot sosiale medier i skolen? - 0 views

deltemeninger.no/...ud-mot-sosiale-medier-i-skolen

ikt-i-læring ikt-ped web2.0

shared by Guttorm H on 26 May 09 - Cached
  • skolen
  • har et ansvar i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse
  • Selvfølgelig skal ikke elever sjekke Facebook i timene
  • ...17 more annotations...
  • retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
  • viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
  • levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
  • det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
  • digitale verktøy som en basisferdighet
  • Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
  • Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
  • 99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
  • krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
  • fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
  • Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
  • forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
  • Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
  • En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
  • skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
  • digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
  • Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
  • Guttorm H on 26 May 09
     
    Ved Petter Bae Brandtzæg og Vibeke Kløvstad
Guttorm H

Randi`s blogg: HVEM SITTER FAST I FLASKEHALSEN (OG HVOR TRANG ER DEN)? - 5 views

randiolsen.blogspot.com/...st-i-flaskehalsen-og-hvor.html

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 25 Oct 09 - Cached
  • Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring
  • lærende organisasjon
  • Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.
  • ...1 more annotation...
  • Erstad sier også et sted at den største utfordringen vi står overfor er læreres og elevers tradisjonelle oppfatning av kunnskap og læring.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
Jan-Arve Overland

Utdanning - Svar på Eidsvågs skrekkvisjon om ikt - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den norske skolen har mer teknologi enn de fleste utdanningssystem i verden, men den brukes ikke så ofte. Det er derfor en større utfordring at teknologien møtes med så lite pedagogisk undring og utforsking: hvordan kan vi bruke ”et fantastisk redskap for innhenting av informasjon og til kommunikasjon” slik at det gjør skoledagen morsommere, mer utfordrende og mer lærerik for både lærere og elever?
  • For det første betraktes ikke kunnskap primært som evnen til å gjengi informasjon. Kunnskap utvikles gjennom aktiviteter, hvor de redskapene en benytter, setter sitt preg på aktiviteten, og former læringsresultatet. Undervisning og læring med ikt bør være annerledes enn undervisning med tavle og kritt.
  • Elevrollen endres også. Eksemplene ovenfor viser hvordan elever mer enn før blir produsenter av sin egen kunnskap og nye kunnskapsuttrykk. Mange elever erfarer i alle fall at skriveprosessen går lettere når de bruker tekstbehandling, både i norsk og fremmedspråk. De skriver derfor mer enn før. De konsumerer ikke bare ferdig tilrettelagt og godkjent lærestoff, enten dette formidles ved hjelp av lærebok eller lærerforedrag. Det er motiverende å lage noe sjøl, og motivasjon øker læringsutbyttet.
  • ...4 more annotations...
  • Teknologien skal ikke ”formatere barndommen”, men den åpner for motiverende læringsaktiviteter som utfordrer elevenes og lærernes kreativitet og evne til samhandling. Slike egenskaper kommer elevene til å trenge i en verden preget av klimatrusler, globalisert økonomi og religiøst og etnisk forankrede konflikter. Våre største utfordringer i arbeidet med å utvikle arbeidsformer i skolen som står til den nye teknologien, ligger nok i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Disse forestillingene er formet i – og preget av – fortidens teknologiske virkelighet.
  • ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid.
  • Skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla. Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis.
  • Vi skal selvfølgelig ikke stenge barna inne bak dataskjermen i en ”kunstig og steril verden” hvor ingen vind blåser, ingen bølger ruller og ingen fugler synger – Eidsvågs skrekkvisjon av det ”digitale klasserommet”. Selvfølgelig skal elevene ut i skogen og ned fjæra også; de som har muligheten til det. Men det var ikke mye bølgeskvulp og fuglesang i de høyst analoge klasserommene vi en gang frekventerte på Trondheim Katedralskole heller.
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
Siv Marit Ersdal

JaO`s Blogg: Monitor 2010 - Samtaler om IKT i skolen - 1 views

jao.typepad.com/...-samtaler-om-ikt-i-skolen.html

kildekritikk jao Monitor IKT

shared by Siv Marit Ersdal on 24 Aug 11 - No Cached
  • Funn fra undersøkelsen viser at mange elever har en usystematisk tilnærming til og vurdering av nettkilder. Vi ser behov for at både lærere og elever bør jobbe med å få økt bevissthet i forhold til informasjon fra Internett. Elever trenger trening og oppfølging i hvordan de skal gjennomføre informasjonssøk, kildevurdering og digital produksjon. Det er også viktig at elever lærer seg nettvett og personvern gjennom hele grunnskolen.
  • Siv Marit Ersdal on 24 Aug 11
     
    Jan-Arve skriver om funn i årets Monitor. 
Rune Mathisen

Klassekampen : Lite å lære av data - 8 views

klassekampen.no/...item

ikt i læring kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Jun 10 - Cached
  • Flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på
  • IKT er ikke helt uten effekt, men effekten er veldig liten
  • Rune Mathisen on 17 Jun 10
     
    Dataundervisningen i skolen har liten effekt på elevenes læring, sier forsker Lars Vavik.
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

www.utdanningsforbundet.no/...BS_01-09-Broyn.pdf

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - No Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Ingunn Kjøl Wiig

PC i skolen | CingT - 0 views

cingt.net/?p=845

blogg debatt pc ikt elevblogg

shared by Ingunn Kjøl Wiig on 19 Apr 09 - No Cached
  • Ingunn Kjøl Wiig on 19 Apr 09
     
    Blogginnlegg av elev. Veldig interessant og relevant for videre abeid med fornuftig pc-bruk i skolen. Mange fallgruver.
Guttorm H

Naturligvis: Trivsel men lav motivasjon, hva gjør vi med det? - 0 views

erikvie.blogspot.com/...lav-motivasjon-hva-gjr-vi.html

ikt-i-læring ikt-ped vurdering

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Elevene må få hjelp til å sette korte realistiske, men personlige mål. Det må legges til rette for valg av oppgaver, tempo og arbeidsformer. Her er pc nyttig. Som en konsekvens av punkt kommer punkt 3 og 4 Skolen må fokusere på individuell mestring og forbedring. Elevene må øves i elevmedvirkning, planlegging og vurdering av egen læring. Jeg ser mappevurdering som et nyttig redskap her. Punkt 4 leder vider til punkt 5 Elevene må utvikle effektive læringsstrategier Læringsstrategier gir elevene mulighet til selv å se vanskene de møter i skolehverdagen Elevene må få se at de forbedrer seg, igjen mappevurdering. Vurderingen må baseres på kompetansemål og mestring.
Guttorm H

Dagens kampbegivenhet: Skolen mot IT-avdelingen | .lovas.info - 4 views

lovas.info/...enhet-skolen-mot-it-avdelingen

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 03 Feb 12 - No Cached
  • Guttorm H on 03 Feb 12
     
    Fantastisk skildring av noko mange lærarar møter når dei kontakter IT-avdelinga.
Guttorm H

Kjemi i den videregående skole - 3 views

altikjemi.no

ikt-i-læring kjemi naturfag

shared by Guttorm H on 12 Nov 10 - No Cached
  • Guttorm H on 12 Nov 10
     
    ALTIKJEMI er et digitalt undervisningsopplegg for den videregående skolen. Opplegget består av korte tema med illustrasjoner, animasjoner, videoer og tale, med 2 til 4 minutters varighet. Hvert tema kan gjennomgås uavhengig av de øvrige. De kan brukes både i klasseromsundervisning, i gruppearbeid og til individuelle studier.
Albertine Aaberge

forskning.no > Underviser med blogg - 5 views

www.forskning.no/...232201

lms ikt-i-læring ikt-ped blogg

shared by Albertine Aaberge on 22 Oct 09 - Cached
  • Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov
  • Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle. – Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag
  • åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Joda, men hva med ungdoms- og barneskole? Der er det greit å bruke lukkede systemer for å ta best mulig vare på personvernet. Da er lms med integrert blogg fint, synes jeg.
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det har du heilt rett i. ELGG og Mahara har støtte for at ein kan bestemma tilgang på kvart enkelt element. public, group, individuals, personal
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det opp til elevene/studentene selv å bestemme da?
  • ...3 more annotations...
  • Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.
  • De fleste læringsportalene på nett er kjennetegnet av lite dialog og gjensidig deling av informasjon
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Er det lms-en sin feil? Kan det være at de som velger blogg allerede er opptatt av deling og diskusjon? Eller kan det være at bloggen føles nærmere ens eget liv - utenfor institusjonen skole - og dermed føles det mer naturlig å dele og diskutere der?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      det er vel hovudsakleg brukarane som er problemet. Men teknisk kan det skapa problem og.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Det hadde vært interessant og lest noe av det han har skrevet. Hvorfor er de mer åpne på blogg, f.eks?
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Det handler vel også om brukervennlighet på LMS. Og at de er to-down teknologier, mens blogg er mer brukervennlig og bottom-up teknologier.
  • Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.
    • Monika Solvig
      Monika Solvig on 22 Oct 09
       
      Og her ligger kanskje nøkkelen til fremtidens digitalt kompetente skole?
    • Guttorm H
      Guttorm H on 22 Oct 09
       
      Check!
    • Albertine Aaberge
      Albertine Aaberge on 02 Nov 09
       
      Kræsjkurs i bruk av nettverktøy bør være obligatorisk
  • Guttorm H on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Monika Solvig on 22 Oct 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
  • Albertine Aaberge on 02 Nov 09
     
    Jon Hoem med mange gode synspunkt på blogg (PLN) framfor LMS.
Rune Mathisen

Skolens nye slagmark - bt.no - 0 views

www.bt.no/...lens-nye-slagmark-1030742.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk ndla

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • faglig ensretting, ved at utvalget blir kraftig redusert og lærerne langt på vei fratas muligheten til på fritt grunnlag å velge mellom ulike læremidler.
  • det er tyngre å lese lange, komplekse tekster på PC-en enn på papir.
  • Den eneste begrunnelsen er hvor mye en mener å kunne spare ved å kutte ut trykte bøker og i stedet legge lærestoffet ut på nettet.
Rune Mathisen

Tolv råd til norsk skole - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

www.aftenposten.no/...article3344997.ece

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Mange elever har et avhengighetsproblem som blir forsterket av skolens tvangsmessige databruk.
  • All bruk av datamaskiner i skolen må opphøre før de er sperret for de vanligste distraksjonene.
Guttorm H

Kurs Digitale Fortellinger « Moldeklev om IKT i skolen - 0 views

moldeklev.wordpress.com/...kurs-digitale-fortellinger

digital fortelling ikt-i-læring media photostory

shared by Guttorm H on 22 Apr 09 - Cached
  • Guttorm H on 22 Apr 09
     
    Inspirasjon og tips om forankring i kunnskapsløftet til digitale fortellingar.
John Eivind Storvik

HSH - Spennende forskning om IKT i skolen - 0 views

www.hsh.no/...index.php

ikt utdanning skole

shared by John Eivind Storvik on 06 Sep 09 - Cached
  • John Eivind Storvik on 06 Sep 09
     
    Her er forskernes fokus på sin egen undersøkelse - greit å få se i lys av de siste dagers skoledebatt.
Rune Mathisen

LÆRNOTO: Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

larnoto.typepad.com/...noen-kritiske-bemerkninge.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati
  • Jeg tror dette kan bidra til en svekkelse av våre barns skapende fantasi og til en mekanisering av tenkningen.
  • I denne læringsprosessen tror jeg boka fremdeles har noen fortrinn. Den rydder et rom for ro og ettertenksomhet, den overvelder ikke våre sanser, overbelaster ikke våre sinn. Vi kan selv styre lesefart og lesemengde, vi kan stanse, bla tilbake, streke under og bli sittende og fundere over det vi nettopp leste.
  • ...1 more annotation...
  • der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid
1 - 20 of 27 Next ›
Showing 20▼ items per page