digital kompetanse, sosiale medier, LMS osv – kort sagt litt om IKT og IKT-ferdigheter man bør kunne

“matnyttige” – skrive enkle tips, og med noen tips til hvordan man kan bruke det i undervisningen

laste ned “boka” gratis som pdf. 

It turns out there are two different ways people respond to challenges. Some people see them as opportunities to perform - to demonstrate their talent or intellect. Others see them as opportunities to master - to improve their skill or knowledge.

While a performance orientation improves motivation for easy challenges, it drastically reduces it for difficult ones. And since most work worth doing is difficult, it is the mastery orientation that is correlated with academic and professional success, as well as self-esteem and long-term happiness.

When I learned about performance and mastery orientations, I realized with growing horror just what I'd been doing for most of my life. Going through school as a "gifted" kid, most of the praise I'd received had been of the "Wow, you must be smart!" variety. I had very little ability to follow through or persevere, and my grades tended to be either A's or F's, as I either understood things right away (such as, say, calculus) or gave up on them completely (trigonometry). I had a serious performance orientation. And I was reinforcing it every time I played an RPG.

Dataspill for klimaet Hva blir konsekvensene av å bruke den ene eller den andre typen energi?

Hvilke miljøbelastninger må jeg ta hensyn til? Hva syns innbyggerne om disposisjonene mine?

Derimot kan du bli atskillig klokere og begripe litt mer av hele klimadebatten

TPACK: Technological Pedagogical Content Knowledge

Pedagogisk IKT-strategiplan 2010 - 2014

Korleis skal vi gjere våre elevar og lærlingar rusta til å meistre den digitale kvardagen?

ei fast leiestjerne

Databruken i skolen preges i all for stor grad av idealisme og frivillighet. For mange skoleledere handler dette om holdningsendring og en aksept av den digitale pedagogiske hverdag, samt en framtidsrettet form for skoleledelse hvor IKT står sentralt både i utvikling av skolen og læring

lærende organisasjon

Ola Erstad påpeker tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling med tanke på IKT. A) Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen(f.eks teknologiskepsis) Skolen etablerer dermed ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi i det hele tatt. Her kan hele utviklingen ved en skole stoppe opp før den har begynt hvis flaskehalsen tettes her. B) Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen. Det innebærer at lærere enten velger å ikke legge vekt på, eller ikke ser behovet for å ta ny teknologi inn i undervisningen. C) Faktorer som hindrer at forandringen sprer seg i skolen. Dette er institusjonelle faktorer som begrenser muligheter for å ta i bruk ny teknologi.

Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov

Et problem med læringsportalene har vært at de er for generelle. – Dette er ikke fordi systemene er dårlige, men skyldes at de samme systemene brukes til alle fag

åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen