Supert tips om korleis du kan bruka scrapbook saman med NDLA. På denne måten kan ein enkelt ta vare på og bruka nettressursar. Sjølv på eksamen utan Internett...
Scrapbook er eit svært nyttig verktøy. Med scrapbook kan du enkelt ta vare på nettsider, t.d. NDLA (eit eller fleire fag) og bruka dei utan tilkobling til internett. Kanskje nyttig på eksamen?
Resultatene til elevene har ikke blitt bedre. I tillegg er det brukt mye penger på kursing av lærerne og til innkjøp av datalisenser og produksjon av læremidler.
Ser vi på læremidlene som er tilgjengelig på Internett for elever i videregående skole, er det slående hvor lite kreativt og interaktivt det er.
Aktiv lesing ved understreking, margkommentarer og notater i teksten er ikke mulig. Norske skoleelever trenger å lese lengre sammenhengende tekster for å få god forståelse av fagstoffet. Fragmenterte nettekster hindrer oversikt, og det er noe som vil gå utover de elevene som er faglig svake i utgangspunktet.
Enden på visa blir at de lærer seg minimumsvarianter slik at de kan levere besvarelsene sine på data.
Sosiale medier, spill og chatting stjeler tid fra både elever og lærere. Lærerne bruker unødvendig tid på å sjekke, kjefte og be elevene om å gjøre det de egentlig skal gjøre.
"Lærere må være villige til å la seg utfordre utenfor egen komfortsone.Det er grunn til å ha en kritisk tilnærming ved vurdering av hvilke teknologier en velger å bruke"
Problemet er at de færreste lærere er skolert til å utnytte digitale medier i kombinasjon med lærebøkene, mener Egil Børre Johnsen
lite digital kompetanse har ført til større forskjeller mellom enkeltelever, enkeltklasser og mellom skoler, kommuner og fylker.
Vi har latt oss forlede av digitale muligheter, og ikke sett vår egen begrensning. Nå er det vi som blir styrt av det digitale, mens det egentlig er vi som burde være i førersetet, mener han.
faglig ensretting, ved at utvalget blir
kraftig redusert og lærerne langt på vei fratas muligheten til på fritt
grunnlag å velge mellom ulike læremidler.
det er tyngre å lese lange,
komplekse tekster på PC-en enn på papir.
Den eneste begrunnelsen er hvor
mye en mener å kunne spare ved å kutte ut trykte bøker og i stedet legge
lærestoffet ut på nettet.
ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang.
Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket.
I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen.
Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte