Group items tagged

Vi finner de samme ulikhetene i holdningene til statlig styring innen økonomien. Både partiet Rødt og SV er sterkt kritiske til den kapitalistiske markedsøkonomien. AP er tilhenger av en blandingsøkonomi, en kombinasjon av markedsøkonomi og sterk styring av markedskreftene. Sentrumspartiene SP, V og KrF går inn for offentlig styring når det gjelder hensynet til miljø og naturressurser. Men de er skeptiske til direkte inngrep. Høyre har stor tro på markedsøkonomien og den private eiendomsretten, men også det partiet ser behov for å styre markedskreftene. Men de ønsker å redusere det offentliges eierskap og styrke og spre det private. FrP er det partiet som vil begrense det offentliges engasjement mest og begrense statens makt. 

En sterk stat er en forutsetning for et liberalt samfunn, for friheten som er liberalismens kjerne, og samtidig må staten være begrenset for ikke selv å bli en trussel mot den samme friheten.

Grunnpremisset i Immanuel Kants politiske filosofi er at enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre.

Det vanlige skillet mellom klassisk liberalisme og sosialliberalisme kan skape et inntrykk av at den klassiske liberalismen ikke er sosial. Det er en vrangforestilling.

En av de viktigste moralske begrunnelsene for økonomisk liberalisme fra Adam Smith og fremover har vært at den fungerer fattigdomsbekjempende, dvs. at de dårligst stilte i det lange løp vil få den største velferdsøkningen hvis markedet får fungere med minst mulig statlig innblanding.

Både statens funksjoner og alt annet er tenkt å bli finansiert på frivillig basis