Group items tagged

I Norge har vi hatt en helt annen utvikling. Norsk skole er ikke, som i Finland, satt med ryggen mot veggen for å sikre samfunnets økonomi. Likevel har vi mye skole og et høyt utdanningsnivå. Oljen kan ha skapt grobunn for skole og utdanning mer uavhengig av samfunnsøkonomien. Dette gir to hypoteser om dårlige norske pisaresultater:   a)      Bekvemmelighets hypotesen. Vi tar høyt BNP som en selvfølge, oljen har gjort oss rike. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, man trenger ikke mye utdanning for å få arbeid. Elevenes utdanningsmotivasjon blir dårligere. b)      Ny kunnskaps hypotesen. Det er blitt mer plass til et nytt subjektivt og humanistisk kunnskapssyn, preget av danning og sosiokulturelle dialoger. Dagens norske skole legger derfor vekt på fortolkende kunnskap, både analytisk og praktisk kunnskap er satt til side. På pisatestene dominerer imidlertid den analytiske kunnskapen, derfor gjør norske elever det her dårlig.

Dette tas blant annet opp i en av verdens største studier på skole og læringsresultater, Visible Learning, av John Hattie. Han skriver at av de rundt hundre studiene som er gjort på klasseromsstudier og resultater, så er det ingen som viser en sammenheng mellom de to.

Det er bedre å ha én god lærer enn to dårlige.

Professor Nordahl forteller om en studie han var med på som så på sammenhenger mellom PISA-rangering og antall timer i den obligatoriske skolen. - Her fant vi svært svake sammenhenger. Hva som foregår i timen er mer avgjørende, og kvaliteten på lærerne er langt viktigere enn antall timer.