I Norge har vi hatt en helt annen
utvikling. Norsk skole er ikke, som i Finland, satt med ryggen mot veggen for å
sikre samfunnets økonomi. Likevel har vi mye skole og et høyt utdanningsnivå.
Oljen kan ha skapt grobunn for skole og utdanning mer uavhengig av
samfunnsøkonomien. Dette gir to hypoteser om dårlige norske pisaresultater:
a)
Bekvemmelighets hypotesen. Vi tar høyt BNP som en selvfølge,
oljen har gjort oss rike. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, man
trenger ikke mye utdanning for å få arbeid. Elevenes utdanningsmotivasjon blir
dårligere.
b)
Ny kunnskaps hypotesen. Det er blitt mer plass til et nytt
subjektivt og humanistisk kunnskapssyn, preget av danning og sosiokulturelle
dialoger. Dagens norske skole legger derfor vekt på fortolkende kunnskap, både
analytisk og praktisk kunnskap er satt til side. På pisatestene dominerer
imidlertid den analytiske kunnskapen, derfor gjør norske elever det her dårlig.