Group items tagged slag - Del og bruk

Skolefagsundersøkelsen 2009: Utdanning, skolefag og teknologi - Hovedrapport - 1 views

brage.bibsys.no/...URN:NBN:no-bibsys_brage_11364

ikt-i-læring ikt-ped fou

shared by Guttorm H on 17 Mar 10 - Cached

Guttorm H on 17 Mar 10

Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.

<div class="cArrow"> </div><div class="cContentInner">Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.</div>

...

Cancel

forskning.no > Drømmer - en bivirkning? - 0 views

www.forskning.no/...print

shared by eoeuoeu oepup on 23 Apr 10 - Cached

eoeuoeu oepup on 23 Apr 10

Det du drømmer om, lærer du mye lettere. Men det er ikke nødvendigvis drømmene i seg selv som gjør susen. De er kanskje bare en slags bivirkning av prosessen.

<div class="cArrow"> </div><div class="cContentInner">Det du drømmer om, lærer du mye lettere. Men det er ikke nødvendigvis drømmene i seg selv som gjør susen. De er kanskje bare en slags bivirkning av prosessen.</div>

...

Cancel

Hva slags barn vil vi ha? - Elisabeth Staksrud - 2 views

deltemeninger.no/...2817_hvaslagsbarnvilviha

internett mobbing Staksrud

shared by Monika Solvig on 25 Apr 12 - No Cached

Tid for rollebyte - bt.no - 3 views

www.bt.no/...Tid-for-rollebyte-1266712.html

skole vurdering undervisning

shared by Guttorm H on 06 Mar 11 - No Cached

Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar. OECD burde lytte til dei.
...

Cancel
dei dyktigaste lærarane er meir fleksible i undervisninga og opptekne av eleven sitt behov. Dei brukar mindre tid på detaljerte planer, og skapar miljø der det er lov å prøve og feile. Sjølv konservative britar har tatt eit oppgjer med tjue års detaljstyring, og vil ha meir sjølvstendige lærarar.
...

Cancel
For å oppnå resultat treng ein heilt andre slags mål. Det nyttar ikkje å bestemme seg for å bli nummer 1 i serien eller få 6 på eksamen, dersom du ikkje anar korleis du skal kome dit.
...

Cancel
...3 more annotations...
For det første brydde dei seg om elevane.
...

Cancel
For det andre underviste dei beste lærarane så klart at alle forsto, men så engasjerande at ingen kunne slappe av.
...

Cancel
TREDJE fellestrekket er grunnen til at eg trur OECDs råd er feil: Dei beste lærarane mine snakka aldri om karakterar, eller kva andre venta av oss. Tvert imot. Dei var overberande med planer og pensum, og mest opptekne av å få oss til å tenkje sjølvstendig, kritisk, kreativt og klokt.
...

Cancel