Jenter tjener på fleire jenter i gruppearbeid. Men liten forskjell på jenter og gutar i Noreg. Er innbyggartalet mindre enn 50 000 i kommune er resultata under middels, unntak er i Finnmark.
Denne rapporten er et ledd i forskningsprosjektet " Education, Curricula & Technology" ved Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd under programmet for strategiske høgskoleprosjekter rettet mot de statlige høgskolene ved Kunnskapsdepartementet. I kunnskapsløftet (2006) ble bruk av informasjonsteknologien skrevet inn i alle fagplanene, der IKT som hjelpemiddel ble fremmet som den såkalte "femte kompetanse". Denne rapporten bygger på den første landsomfattende undersøkelsen der lærere både i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving uttaler seg om undervisningsspørsmål generelt og om IKT spesielt. Rapporten beskriver hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker digitale verktøy, hvordan de opplever informasjonsteknologien i undervisningen og hva slags betydning lærerne mener dette har på elevenes læringsresultat. Det er lagt vekt på å diskutere hva som er årsaken til at IKT blir prioritert ulikt mellom undervisningsfagene samtidig som en prøver å finne forklaringer på hvorfor det er ulik praksis innefor fagene.
elevene på yrkesfag tjener prestasjonsmessig på å ha elever med spesialundervisning inne i klassene sine
noen elever som går ut av grunnskolen uten karakterer, men de går ut av vg1 med 4’ere og 5’ere i alle fag.
høyt pedagogisk bevissthetsnivå hos skolens ledelse og blant skolens ansatte identifisert som et suksesskriterium i forhold til å lykkes med spesialundervisning,