Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged norsk skole

Rss Feed Group items tagged

Filter: All | Bookmarks | Topics Simple Middle
Siv Marit Ersdal

Her er OECDs råd til norsk skole de siste ti årene - Nyheter - Innenriks - Af... - 0 views

www.aftenposten.no/...article4235216.ece

OECD norsk skole skoleutvikling PISA

shared by Siv Marit Ersdal on 23 Sep 11 - No Cached
  • Siv Marit Ersdal on 23 Sep 11
     
    OECD råd til norsk skole de siste ti år
Guttorm H

Skole + Wikipedia = sant - kultur - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...15380121

ikt-ped ikt-i-læring skole samfunnsfag ndla

shared by Guttorm H on 10 Feb 11 - No Cached
  • Guttorm H on 10 Feb 11
     
    ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang. Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket. I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen. Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte
eoeuoeu oepup

Tolv råd til norsk skole - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 4 views

www.aftenposten.no/...article3344997.ece

diigo

shared by eoeuoeu oepup on 29 Oct 09 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 29 Oct 09
     
    Det høye frafallet i videregående viser at noe er alvorlig galt med norsk skole. Her er 12 tiltak som vil gjøre skolen bedre.
Rune Mathisen

Kikora - 5 views

www.kikora.no

matematikk ikt i læring

shared by Rune Mathisen on 29 Jun 10 - Cached
  • Rune Mathisen on 29 Jun 10
     
    Kikoras unike tilbakemeldingsfunksjon gir elevene fortløpende tilbakemeldinger underveis i alle utregninger - uavhengig av hvilken fremgangsmåte de velger. Gjennom Kikoras avanserte rapportverktøy får læreren oppdaterte rapporter som viser elevenes progresjon. Mindre tid til kontroll, retting og dokumentasjon gir læreren mer tid til læringsfremmende arbeid. Kikora har over 3000 nivådifferensierte oppgaver, skrevet for norsk læreplan. Oppgavene dekker de fleste av læreplanmålene for hele ungdomstrinnet og første trinn på videregående skole (1T, 1P og 1YP).
  • Fredrik Endresen on 01 Jul 10
     
    Ser fint ut, men kr 30000 i året for en ungdomsskole med 160 elever er nokså heftig...
Rune Mathisen

PC til alle og NDLA - Norsk Lektorlag - 0 views

www.norsklektorlag.no/...le-og-ndla-article309-197.html

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Resultatene til elevene har ikke blitt bedre. I tillegg er det brukt mye penger på kursing av lærerne og til innkjøp av datalisenser og produksjon av læremidler.
  • Ser vi på læremidlene som er tilgjengelig på Internett for elever i videregående skole, er det slående hvor lite kreativt og interaktivt det er.
  • Aktiv lesing ved understreking, margkommentarer og notater i teksten er ikke mulig. Norske skoleelever trenger å lese lengre sammenhengende tekster for å få god forståelse av fagstoffet. Fragmenterte nettekster hindrer oversikt, og det er noe som vil gå utover de elevene som er faglig svake i utgangspunktet.
  • ...3 more annotations...
  • Elevenes digitale kompetanse er jevnt over svak.
  • Enden på visa blir at de lærer seg minimumsvarianter slik at de kan levere besvarelsene sine på data.
  • Sosiale medier, spill og chatting stjeler tid fra både elever og lærere. Lærerne bruker unødvendig tid på å sjekke, kjefte og be elevene om å gjøre det de egentlig skal gjøre.
Guttorm H

10 år med pc i alle fag - 0 views

www.utdanningsforbundet.no/...BS_01-09-Broyn.pdf

ikt-i-læring ikt-ped

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - No Cached
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    Nesodden videregående skole er etter eget utsagn den skolen i Norge - og antagelig i Europa - som har lengst erfaring i å bruke PC i all undervisning og i alle sammenhenger, for alle elever og lærere. Ved årsskiftet hadde man 10 års erfaring med denne maskinen som alle norske skoler nå skal bruke. Erfaringene man har gjort kan være verd å ta med seg, også for andre skoler med kortere fartstid på dette feltet.
Rune Mathisen

Tolv råd til norsk skole - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no - 0 views

www.aftenposten.no/...article3344997.ece

eksamensoppgave skole ikt kritikk

shared by Rune Mathisen on 17 Apr 10 - Cached
  • Mange elever har et avhengighetsproblem som blir forsterket av skolens tvangsmessige databruk.
  • All bruk av datamaskiner i skolen må opphøre før de er sperret for de vanligste distraksjonene.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

www.utdanningsnytt.no/...udf20.aspx

shared by Jan-Arve Overland on 24 Sep 09 - Cached
  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
eoeuoeu oepup

En mann med en læreplan - magasinet - Dagbladet.no - 1 views

www.dagbladet.no/...10160071

shared by eoeuoeu oepup on 31 Jan 10 - Cached
  • eoeuoeu oepup on 31 Jan 10
     
    TVNorge-serien «Blanke Ark» samlet en gjeng unger skolen hadde gitt opp. Det viste seg at flere av dem knapt kunne lese. I løpet av uker med Tjora opplevde de mer fremgang enn flere hadde gjort på år. Selv kritikerne av serien har stilnet nå. Men en ting er sikkert: Den norske skolen trenger helter. Har den fått det i Håvard Tjora?
Ola Lie

Det norske flagget med ActionScript 3.0 - 3 views

tip.no/norskeFlagg.php

IT-2 programmering ActionScript Falsh instans symbol løkke variabel

shared by Ola Lie on 17 May 12 - No Cached
  • Ola Lie on 17 May 12
     
    Flash ActionScript IT-2 programmmering med variabler, løkker, instanser og symboler
Rune Mathisen

Skriv.no - 5 views

skriv.no

skole skriving norsk

shared by Rune Mathisen on 11 Oct 10 - No Cached
  • Rune Mathisen on 11 Oct 10
     
    Spennende skriveprosjekt fra Hordaland fylkeskommune.
Monika Solvig

Grunn- og videregående skoler - Kopinor - 3 views

www.kopinor.no/...grunn-og-videregaende-skoler

kopinor opphavsrett skole

shared by Monika Solvig on 31 Jan 11 - No Cached
  • Avtalen omfatter ikke kopiering av lyd og levende bilder, datamaskinprogrammer og -spill, eller originaleksemplar av billedkunst og fotografi o.l.
  • Avtalen gir rett til kopiering fra alt utgitt materiale – norsk og utenlandsk – slik som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett.
  • Fra bøker: Inntil 15 % av sidetallet, men likevel en hel novelle eller et helt kapittel eller lignende avsnitt. Fra enkeltnoter og notesamlinger: Inntil 15 %, men ikke mer enn 10 sider. Det kan likevel kopieres en hel sats når publikasjonen er på minst 12 sider.  Fra vitenskapelige tidsskrifter: Inntil to artikler fra samme nummer, men ikke mer enn 25 % av sidetallet. Fra aviser, ukeblader, tidsskrifter osv., samt for materiale som lovlig er lagt ut på åpne internettsider kan det kopieres uten omfangsbegrensninger.
Guttorm H

Tanketråder fra en lektors hverdag: Nynorskundervisning? Yay! - 0 views

tanketraader-ingunn.blogspot.com/...nynorskundervisning-yay.html

ikt-i-læring programvare norsk

shared by Guttorm H on 15 Apr 09 - Cached
  • tilrettelagt opplegg som
  • Språkrådets nynorskkurs.
  • Interlex, et lite program som lar deg lage ordlister,
  • Guttorm H on 15 Apr 09
     
    opplegg til nynorskundervising og tips om program for trening
1 - 18 of 18
Showing 20▼ items per page