retningslinjer utarbeidet av lærere og elever sammen
viktigere å fokusere på god klasseledelse der læreren stiller tydelige krav til hvilke medier og metoder som brukes til ulike deler av undervisningen
levene ikke skal rope høyt eller sende lapper.
det er lærerne som må lære elevene kildekritikk
digitale verktøy som en basisferdighet
Å bruke digitale verktøy handler om å utvikle kompetanse i viktige egenskaper som å søke etter informasjon, bruke og dele informasjon på en fornuftig og rettskaffen måte, være kildekritiske, skape og produsere sammensatte tekster med bruk av bilder, film og tekst.
Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk.
99 % av alle unge bruker Internett daglig og har det tilgjengelig både hjemme og på skolen, må skolen ta sitt ansvar å være med og utvikle elevenes digitale kompetanse.
krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen
fortsatt altfor mange lærere som kun bruker datamaskinen i sin egen forberedelse og administrasjon av timene og til eget etterarbeid
Teknologien i seg selv gir ikke læring, og kan heldigvis ikke erstatte den sårt tiltrengte læreren. Derimot vil måten lærerne og elevene bruker teknologien på gi læringseffekt.
forbudslinje mot sosiale medier og enkelte steder også Internett medfører at skolene utelukker barn og unges digitale hverdagsliv
Hvis skolen reagerer med å stenge ute nye fenomen som sosial medier vil til syvende og sist elevenes digitale kompetanse bli mangelfull. Og resultatet kan bli at de unge ikke har utviklet reell og konkurransedyktig digital kompetanse til å søke arbeid eller studier i det informasjonssamfunnet de er født inn i.
En studie jeg har gjennomført viser at de fleste unge bruker sosiale medier til å ”slå i hjel tid”
skolen kan utnytte sosiale medier med hell i undervisningen, men da bør dette være noenlunde planlagt og integrert i undervisningen, i kombinasjon med lærere som har kompetanse innen dette
digital kompetanse begrepet alt for underutviklet til at vi kan kaste teknologi inn i skolen på alle nivåer
Det savnes med andre ord en konkretisering av hvilke elementer i den digitale kompetansen som bør inngå på ulike alderstrinn i skolen.
Internett ble utviklet allerede på 1960-tallet, men det var først med lanseringen av World Wide Web i 1993 at Internett ble et massefenomen.
Begrepet Web 2.0 illustrerer derimot at brukerne står i sentrum
profesjonelle innholdsleverandører
Men med enkle bloggverktøy ble det mulig for alle å publisere på nettet.
Et viktig prinsipp ved wikier er at alle involverte, når som helst, kan redigere sidene og innholdet
Dette har bidratt til store diskusjoner om piratkopiering og opphavsrett.
Nettsamfunnene er sosiale møtesteder.
Dette er endringer som vil få betydning for hvordan vi lærer, arbeider, holder kontakt med andre og deltar politisk.
Det foregår også raske endringer i de sosiale nettstedene. Brukerne av et nettsamfunn flytter seg raskt til et annet dersom de opplever at en ny tjeneste er bedre, eller nettverket flytter over på en ny plattform.
Noe sier Silje at lærerne kanskje ikke er den gruppen det er enklest å endre.
Dessuten er det motiverende å skrive sammen med andre, bli korrigert og kunne supplere teksten med aktuelle filmklipp eller bilder.