Skip to main content

Home/ Del og bruk/ Group items tagged refleksjon

Rss Feed Group items tagged

Albertine Aaberge

Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10 : ITU - 1 views

  • Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
  • Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon de finner på Internett.
  • Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare. Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007). 
  • ...11 more annotations...
  • En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
  • Representasjon
  • Språk
  • Produksjon
  • Publikum
  • unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007). 
  • Jo mer generelle temaer og problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
  • validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
  • Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man lager kildehenvisninger (Rask, 2002).  
  • Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon.  Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
  • Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.
  •  
    "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10"
Ingunn Kjøl Wiig

Lesesenteret - Skrivehjulet: En modell for elevers skrivekompetanse - 0 views

  •  
    Skrivehjulet er en modell som skal synliggjøre sentrale dimensjoner ved elevers skriving. Modellen er utformet som et hjul bestående av flere sirkler. Dette viser at de ulike skrivekompetanser og skrivehandlinger kan kombineres etter behov alt etter formålet med skrivingen. Skrivehjulet kan brukes som utgangspunkt for refleksjon rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av skriveundervisning.
Rune Mathisen

LÆRNOTO: Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

  • muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati
  • Jeg tror dette kan bidra til en svekkelse av våre barns skapende fantasi og til en mekanisering av tenkningen.
  • I denne læringsprosessen tror jeg boka fremdeles har noen fortrinn. Den rydder et rom for ro og ettertenksomhet, den overvelder ikke våre sanser, overbelaster ikke våre sinn. Vi kan selv styre lesefart og lesemengde, vi kan stanse, bla tilbake, streke under og bli sittende og fundere over det vi nettopp leste.
  • ...1 more annotation...
  • der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid
Bjørn Helge Græsli

Vox populi - 0 views

  •  
    Velskrevet blogg om emner innen politikk, medier og samfunnsliv ellers.
Jan-Arve Overland

Utdanning - Noen kritiske bemerkninger til ikt i skolen - 1 views

  • Den digitale teknologien er kommet for å bli. Og selvfølgelig har den betydning for pedagogikk og læring. Brukt med fornuft er det et fantastisk redskap til innhenting av informasjon og til kommunikasjon, til skriveøvelser og tilbakemeldinger. Det er derfor viktig at elevene i skolen lærer å anvende dette, konstruktivt og kritisk. Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte og i hvilket omfang digital teknologi skal brukes.
  • Jeg tror vi er i ferd med å gjennomføre ett av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie – uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene. Straks digital kompetanse nevnes eller datamaskiner foreslås innkjøpt til elevene, er det som om alle spørsmål forstummer. Det digitale klasserom ser ut til å være visjonen som forener markedsførere, politikere og skolebyråkrater. Det er moderne, det er målbart (antall datamaskiner per elev), det mimer nytenkning og handlekraft. Jo mer, dess bedre.
  • David Buckingham, professor ved London University og leder av Centre for the Study of Children, Youth and Media, slår fast at ”mesteparten av teknologien som har blitt innført i skolen, har vært mislykket. Ikke minst troen på at teknologien vil føre til en revolusjon av selve læringen. Det er en tro som er bygget på markedsføringspolitikk.
  • ...8 more annotations...
  • I september 2000 utga den amerikanske organisasjonen Alliance for Childhood en 100-siders rapport under navnet "Fool’s Gold: A Critical Look at Computers and Childhood". Der ropte 75 amerikanske forskere et kraftig varsku mot teknifiseringen av skolen. Barn er ikke voksne, sa de. Det som er godt for Microsoft, er ikke nødvendigvis godt for barn. Gruppen mente å kunne dokumentere omfattende skadevirkninger ved bruk av IT-basert undervisning for barn i førskole og barneskole: muskel- og synsproblemer, stressreaksjoner, svake sosiale fellesskap, konsentrasjonsvansker, rastløshet, manglende fantasi og empati.
  • I 2004 utga den samme organisasjonen en ny stor rapport: ”Tech Tonic. Towards a New Literacy of Technology.” Også her advares det mot teknifiseringen av skolen.
  • Datamaskinen gir oss tilgang til en overveldende mengde informasjon. Men informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er noe kroppslig, noe vi gjør til vårt eget gjennom konsentrasjon og fordypning. Vi kan ikke tenke med det vi laster ned på skjermen. Vi kan bare tenke med det vi har i hode og sinn, med det vi har lært.
  • Mange lærere forteller at der datamaskinene har gjort sitt massive inntog blir de ofte brukt til mekanisk oppgaveløsning, noe som går på bekostning av samtale, refleksjon og skapende arbeid. Der friere oppgaver gis, er ”klipp og lim” en utbredt sport. Og lærerne må bruke tid til å sjekke plagiering. I klasser der alle har hver sin pc blir det mye ”fjernundervisning”, dvs. kommunikasjon mellom læreren og den enkelte elev på skjermen.
  • Den gode fortelling, den fortrolige samtalen og den engasjerte debatt blir skadelidende fordi skjermen kiler seg mellom ansiktene. Den krever oppmerksomhet – også når den er slått av. For det lokkende ligger bare et tastetrykk unna, og læreren kan ikke alltid kontrollere alt og alle.
  • Vi må ikke la teknologien formatere barndommen. Det er barnas dypeste behov som må bestemme hvilken teknologi vi skal bruke i skolen. Elevene trenger ikke enda mer skjermtid, men mer mennesketid. Mer tid til samvær og samtale. Barn bør i skolen få møte levende mennesker ansikt til ansikt.
  • Jeg frykter det klasserommet der elevene kryper i skjul bak hver sin skjerm, og der de kommuniserer uten ansiktets mimikk og øynenes små signaler. Der fingrene løper over tastaturets glatte brosteiner, på hvileløs jakt etter bokser fylt med underholdning og ferdige svar. Der blikket fanges av former og figurer som stadig endres, og som alltid kan skiftes ut med noe annet. 
  • Digital teknologi er kommet for å bli. Hvordan og hvor mye vi bruker den er imidlertid ikke skjebne, men valg. Valget består ikke mellom å lære gjennom en datamaskin eller ikke å lære. Å si nei til et stadig mer digitalisert og høyteknologisk klasserom er å si ja til en skapende, livsnær og menneskelig skole. Jeg stemmer for det siste. 
1 - 6 of 6
Showing 20 items per page