Kildekritikk og kritisk refleksjon – Forskning viser 10
Skolens mål må være å oppmuntre elevene til å være kritiske og til å stille spørsmål ved informasjon
de finner på Internett.
Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på den informasjonen man innhenter i forhold til de spørsmål man ønsker å besvare.
Henry Jenkins poengterer at «determining the truth value of information has become increasingly difficult in an age of increasing
diversity and ease of access to information.» (Jenkins, 2007).
En bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte, er avgjørende for å vurdere
kvaliteten, men også for selv å kunne produsere egne sammensatte tekster og publisere disse digitalt.
Representasjon
Språk
Produksjon
Publikum
unge må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de
etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette er særlig viktig med tanke på hvilken
effekt det de publiserer kan ha på andre (Jenkins, 2007).
Jo mer generelle temaer og
problemstillinger oppgaven inneholder, jo lettere er det å finne tekster som kan plagieres (Rask, 2002).
validieringsprosesser henger dessuten sammen med språkbruk i den forstand at det er viktig med rett stavemåte når man skal
benytte søkemotorer. Skriver man feil, vil ikke søkene man gjør lykkes (Enochsson, 2005).
Dersom man får skrive om emner som engasjerer,
kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere. Videre må elevene faktisk lære hva som er lov og ikke lov og hvordan man
lager kildehenvisninger (Rask, 2002).
Å få til dette krever en systematisk oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av
lærerkollegier og alderstrinn i skolen som organisasjon. Selv om man gjennom et slikt perspektiv vektlegger elevenes samarbeidspraksis
i større grad enn mer tradisjonelle former for undervisning, betyr dette ikke at lærerens rolle mister betydning i læringsarbeidet.
Rask, S.R. (2002) Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet. Förlagshuset Gothia AB.