Ikke oppdatert siden 2009, men nyttig bakgrunnstoff.
Side drevet av Human rights house foundation, en ideell organisasjon som jobber for menneskerettigheter over hele verden.
Frihet er altså et sentralt begrep i liberalisme, men hvem er det frihet for? Individet er den andre grunnsteinen i ideologien, og alt som har med frihet og rettigheter for individet å gjøre er topp prioritet for alle liberalister.
Min frihet slutter der din begynner. Dette betyr i praksis at man ikke skal la sitt liv eller handlinger gå utover andre.
Staten er tenkt å være det organet som sikrer de individuelle borgernes rettigheter. Et individs rettigheter er ganske enkle i en liberalistisk stat: man har rett til å leve i fred fra alle andre mennesker og institusjoner, så lenge man ikke begår overgrep selv.
Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett.
En sterk stat er en forutsetning for et liberalt samfunn, for friheten som er liberalismens kjerne, og samtidig må staten være begrenset for ikke selv å bli en trussel mot den samme friheten.
Grunnpremisset i Immanuel Kants politiske filosofi er at enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre.
Det vanlige skillet mellom klassisk liberalisme og sosialliberalisme kan skape et inntrykk av at den klassiske liberalismen ikke er sosial. Det er en vrangforestilling.
En av de viktigste moralske begrunnelsene for økonomisk liberalisme fra Adam Smith og fremover har vært at den fungerer fattigdomsbekjempende, dvs. at de dårligst stilte i det lange løp vil få den største velferdsøkningen hvis markedet får fungere med minst mulig statlig innblanding.
På disse nettsidene ligger informasjon om ulike forhold i land som Norge mottar asylsøkere, flyktninger og immigranter fra.
Landinfos arbeid består i å samle inn den landinformasjonen norsk utlendingsforvaltning har behov for, foreta vurderinger og tolkninger av denne informasjonen samt videreformidle landkunnskap gjennom ulike kanaler.