Den viktigste virkningen av 11.09 har sammenheng med polariseringen overfor muslimer og forholdet til Kina og India. Men virkningen er av mer generell karakter. Etter USAs framferd på Guantanamo  (amerikansk base på Cuba) og i Abu Ghraib  (fengsel i Bagdad), er det vanskeligere for amerikanerne å snakke og argumentere troverdig ut fra et menneskerettighetsperspektiv . Etter de feilslåtte krigene i Afghanistan og Irak, er det vanskeligere med troverdighet å hevde at USAs politiske og økonomiske system kan eksporteres – iallfall ikke med tvangsmakt. Sammen med stadig sterkere Kina og India betyr dette at Vestens overtak i global politikk er betydelig svekket .

KonflikterHer finner du beskrivelser av de fleste store, pågående konfliktene i verden, i tillegg til konflikter hvor FN er inne med fredsstyrker. Du kan lese om bakgrunnen for de forskjellige krigene, hvor lenge de har pågått, og hva FN gjør for å løse dem

Hopp til innholdDirektoratet for utviklingssamarbeid - kompetansesenter for norsk bistandNettstedskartSkriftstørrelseEnglishLytt til tekst Forsiden Satsingsområder Om bistand Resultater og kvalitetssikring Evaluering Aktører Land Tilskudd og anbud Om Norad

Familie & oppvekst AdopsjonEkteskap og samliv (inkl. utroskap)FamilieforholdOppvekst Barn- og ungdomstidSkoleStudentlivet SkilsmisseSøskenVennskap (inkl. mobbing og outsidere)Vond barndom og omsorgssvikt

Sjangre AndreBiografiskFantastiskHistoriskeHumoristiskKrim og spenningTegneserier

Mens de sosialistiske partiene Rødt, SV og AP tar utgangspunkt i samfunnet i større eller mindre grad, så setter alle de ikke-sosialistiske partiene SP, V, KrF, H og FrP enkeltmennesket på førsteplass. Selv om disse partiene har mye felles her, så skiller FrP seg ut ved at de legger mye vekt på individuelle rettigheter, mens de andre understreker også at det enkelte mennesket har ansvar overfor samfunnet.

Vi finner de samme ulikhetene i holdningene til statlig styring innen økonomien. Både partiet Rødt og SV er sterkt kritiske til den kapitalistiske markedsøkonomien. AP er tilhenger av en blandingsøkonomi, en kombinasjon av markedsøkonomi og sterk styring av markedskreftene. Sentrumspartiene SP, V og KrF går inn for offentlig styring når det gjelder hensynet til miljø og naturressurser. Men de er skeptiske til direkte inngrep. Høyre har stor tro på markedsøkonomien og den private eiendomsretten, men også det partiet ser behov for å styre markedskreftene. Men de ønsker å redusere det offentliges eierskap og styrke og spre det private. FrP er det partiet som vil begrense det offentliges engasjement mest og begrense statens makt. 

Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:frihet for det enkelte individ og vern om det bestående samfunnprivat eiendomsrett og privat næringslivmarkedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig reguleringVenstresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:Staten leder styringen av økonomien i samfunnet.Tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar.Staten regulerer næringslivet med blandingsøkonomi.

Frihet er altså et sentralt begrep i liberalisme, men hvem er det frihet for? Individet er den andre grunnsteinen i ideologien, og alt som har med frihet og rettigheter for individet å gjøre er topp prioritet for alle liberalister.

Min frihet slutter der din begynner. Dette betyr i praksis at man ikke skal la sitt liv eller handlinger gå utover andre.

Staten er tenkt å være det organet som sikrer de individuelle borgernes rettigheter. Et individs rettigheter er ganske enkle i en liberalistisk stat: man har rett til å leve i fred fra alle andre mennesker og institusjoner, så lenge man ikke begår overgrep selv.